Aper i forsøk

Oppdatert 12.06.2023

Forsøk med menneskeaper som gorillaer og sjimpanser er ulovlig i Norge og flere deler av verden. Årsaken til dette forbudet er blant annet deres store likhet med mennesker i atferd. Det er derfor en bred enighet om at det er uetisk å utsette disse apene for forsøk. Noen land har tilkjent menneskeaper grunnleggende juridiske rettigheter.1

Norges forsøksdyrforskrift åpner likevel for at andre typer aper kan benyttes i forsøk. Aper som er tillatt i forsøk er bla. a. makaker, silkeaper og lemurer.2 Det er nå mange år siden sist en ape ble brukt i forsøk i Norge, og Forsøksdyrutvalget (som opphørte i 2015, da deres myndighet ble overført til Mattilsynet) publiserte en uttalelse om at forsøk på aper ikke skulle tillates i Norge. Men på det Karolinska Institutet i Sverige holdes et ukjent antall aper som benyttes til forskning. Disse apene står til disposisjon for forskere fra andre land, også forskere fra Norge.3

Aper som forsøksdyr i Norge
På 50-, 60- og 70-tallet importerte norske forskere over 700 makak-aper fra jungelen i India. Disse skulle brukes i forskning på poliomyelittviruset, og var ettertraktet nettopp på grunn av deres likhet med mennesker. Importen medførte store dyrevelferdsmessige konsekvenser for apene. Kunnskapen om hvordan man skulle ta vare på apene var mangelfull og fokus dyrevelferd var ikke-eksisterende. Mange av apene døde under den lange og stressende transporten fra Asia. Apene som kom til Norge var født i det fri og dette gjorde at deres tilværelse i laboratoriet ble ekstra vanskelig. De ble stengt inne i små stålbur og holdt atskilt fra hverandre, til tross for at de er svært sosiale flokkdyr. Mange døde en kort stund etter at de ankom av regelrett vantrivsel. Bestyreren for dyreavdelingen på den tiden, Stian Erichsen, fortalte at 13 av totalt 43 dyr fra fire forsendelser i 1964 døde, de fleste av dem i løpet av de første ukene etter mottak:

«Det er åpenbart en vanskelig tid for dem med en brå overgang fra et liv i frihet til fangenskap under forhold der miljø, fôring og klima er radikalt forandret. Man har inntrykk av at brorparten av tapene skyldes mistilpasning, idet obduksjon ikke viser annet bilde enn en ekstrem avmagring uten organendringer.»4

Kunnskapen om hvordan man skulle ta vare på apene var mangelfull og fokus dyrevelferd var ikke-eksisterende. Mange av apene døde under den lange og stressende transporten fra Asia.

De kritikkverdige forholdene ble også omtalt i media; I en en VG-artikkel fra 1976 sto det: «Aper biter av seg fingrene i redsel: Forsøksdyr dør under transport» og «Forsøksaper dør i sjokk over fangenskap». Avisen rapporterte at rundt 145 av de 700 apene som ble kjøpt inn hadde dødd på grunn av vantrivsel og sykdom. For apene som overlevde den første tiden, ventet ikke noe langt liv. De fleste ble avlivet etter at nyrene deres var operert ut. De få som ble holdt i live ble lånt ut til bla. a. Universitetet i Oslo til tannhelseforskning eller solgt videre til andre laboratorier.5

Apene ved Karolinska Institutet
Ved det Karolinska Institutet i Sverige holdes i dag et ukjent antall rhesusmakaker og krabbemakaker.6 Laboratoriet brukes delvis av forskere ved Karolinska Institutet, men fungerer også som et senter der eksterne forskere knyttet til andre land, universiteter eller bedrifter kan utføre dyreforsøk. Da apelaboratoriet sto ferdig i 2003 ble det sterkt kritisert av Jordbruksverket i Sverige. De sa blant at det nye apesenteret "ikke tilsvarte et moderne primatsenter gjennomsyret av omsorg for dyrene". Alle apene i laboratoriet lever i bur av rustfritt stål. Noen av burene har et gulvareal på kun to kvadratmeter. Mange av apene lever to og to sammen, mens andre holdes i større grupper. Hvis apene viser tegn til aggressivitet kan de holdes alene. Noen av apene har tilgang til et innglasset utendørsareal, men dette gjelder ikke aper som er med i smitteforsøk.

Alle apene i laboratoriet lever i bur av rustfritt stål. Noen av burene har et gulvareal på kun to kvadratmeter.

Hver ape ved laboratoriet har et navn og et nummer som er tatovert med blå tall på magen.Tallene brukes eksternt, for eksempel i forskningsrapporter, mens navnet brukes når personalet snakker om de forskjellige apene internt.7 Det føres også en journal over hver ape som er på anlegget. I apenes journaler kan man lese at svært mange av apene stadig vekk har store sår. Noen av sårene har vært så store at de måtte sys med opptil 14 sting. I journalene beskrives det at noen av apene mangler tenner og negler og flere har vært alvorlig syke. Det kommer også fram at flere har en atferd som tyder på at de er redde.8 I fangenskap kan makaker bli opptil 30 år gamle. De eldste apene på Karolinska er 14 år, men de fleste apene blir drept lenge før de når en slik alder.9

Hva slags forsøk utsettes apene for?
Det er hovedsakelig to typer studier apene utsettes for: Hjerneforskning og vaksinetesting. I tillegg benyttes apene som en slags organ- og blodbank.10 Aper som ikke trenger å bli obdusert etter et forsøk, blir vanligvis holdt i live for å kunne tappe blod, benmarg og ryggmargsvæske før de skal avlives i forbindelse med organfjerning.

Aper som ikke trenger å bli obdusert etter et forsøk, blir vanligvis holdt i live for å kunne tappe blod, benmarg og ryggmargsvæske før de skal avlives i forbindelse med organfjerning.

Et av hjernestudiene som for tiden gjennomføres på Karolinska innebærer at apene vil bli lagt i narkose opptil ni ganger i året med fire til seks ukers mellomrom. Forsøkene pågår over flere år og hver prøveperiode varer i opptil ti timer. Den gjentatte og langvarige narkosen de må igjennom er belastende for apenes kropper. Apene blir bedøvet og utstyrt med en permanent kanyle i begynnelsen av forsøket. Deretter får de en plasttube plassert i luftrøret før de blir injisert med forskjellige typer testmedisiner. Testmedisinene som brukes er kjent for å gi en generell betennelsesreaksjon i kroppen, føre til lavere blodtrykk, økt hjertefrekvens og forhøyet kroppstemperatur. Til slutt blir de undersøkt med bildediagnostikk og blodprøver. Som et resultat av det store antallet injeksjoner som apene blir utsatt for kan blodårene til slutt få så mange arrdannelser at det blir vanskelig å finne et sted for ytterligere injeksjoner og prøvetaking.11

Vaksinetesting er den andre typen forsøk apene ved Karolinska utsettes for. Forsøkene innebærer gjentatte av injeksjoner med forskjellige typer medisiner og vaksiner samt blodprøveuttak, beinmargsuttak og anestesi. Noen av apene må også gjennomgå lymfeknutebiopsier og lungeskylleprøver. Testene varer ofte over flere år og dette gjør at belastningen på apene over tid er stor. Etter fullført eksperiment vil apene i mange tilfeller bli drept i forbindelse med at forskerne obduserer dem og analyserer vev for å se hvordan kroppene har reagert på de forskjellige vaksinetypene.12

Etter fullført eksperiment vil apene i mange tilfeller bli drept.

Vaksineforskning på aper er omstridt og kritisert. I tillegg til at selve utnyttelsen av aper til forsøk er uetisk, er ofte resultatene man får unyttige og villedende. Eksempelvis har det blitt utviklet over 100 ulike vaksiner mot HIV/AIDS som fungerer på aper, men ingen av disse vaksinene beskytter mennesker mot sykdommen.13 Dr. Andre Menache, veterinærspesialist og vitenskapelig rådgiver, har gått hardt ut mot vaksinestudiene ved Karolinska. Han har uttalt at på grunnlag av nåværende vitenskap, inkludert genetikk og evolusjonsbiologi, er forskning på aper ikke pålitelig eller relevant for studier av menneskelig sykdom. Han peker på at vaksinetesting på aper er overflødig, da det finnes gode, ikke-animalske metoder for å teste og utvikle vaksiner.14

Hvor kommer apene fra?
I 1977 stanset India all eksport av aper. Dette skjedde blant annet etter press fra en amerikansk dyrevernsorganisasjon som hadde fått vite at mange av apene som ble sendt til USA ble brukt i smertefulle strålingsforsøk.15 En annen grunn var at innfangingen av de titusenvis av ville apene bidro til at flere arter risikerte å bli utrydningstruet. Etter Indias forbud ble land som Bangladesh kilder til å skaffe aper til forsøk og eksporten førte til en stor belastning på bestandene også her.16 Etterspørselen etter aper på verdensbasis er økende og prisene er høye. Bare i USA benyttet man over 75 000 aper i forsøk i 2017.17

I dag er Kina den desidert største eksportøren av aper i verden.18 Karolinska Institutet og mange andre forskningsinstitusjoner får sine aper herfra.19 Gjennom flere år har man sett at apebestandene i Asia synkende og flere av artene er på den internasjonale rødlista. Til tross for dette er det tillatt å fange inn et begrenset antall rhesusmakaker og krabbemaker per år i Kina.20 De fleste apene som blir eksportert blir likevel avlet opp i fangenskap. Det holdes om lag 120 000 aper på fordelt på de ulike avlstasjonene i Kina. Ca. halvparten av stasjonene holder over 10 000 dyr hver.21

I tillegg til å bli revet bort fra flokken og sitt vante miljø, medfører turen stress i form av store variasjoner i temperatur og mye støy.

Dyrevelferdsloven i Kina blir kritisert for å være svak og det er f. eks. ingen lov som spesifikt forbyr dyremishandling.22 Det er samtidig lite åpenhet om forsøksdyrene og dette gjør det vanskelig å få pålitelig informasjon om dyrenes forhold på avlsstasjonene. Derimot er det godt dokumentert at reisen fra Kina er lang og anstrengende for apene som er fanget i små trekasser. I tillegg til å bli revet bort fra flokken og sitt vante miljø, medfører turen stress i form av store variasjoner i temperatur og mye støy. Apene ankommer først en stor karantenestasjon i Nederland som kan huse opp til 1000 aper.23 24 Etter minst én måned i karantene sendes apene videre med lastebiler eller fly til en av de totalt ni ulike forskningsinstitusjonene som gjennomfører forsøk med aper i Europa.25 I 2005 døde fire makaker som var på vei til Karolinska Institutet fra karantenestasjonen. Under den 17 timer lange transporten manglet apene vann og døde mest sannsynlig av overopphetning.26

Til tross for at forskning på aper medfører store lidelser og kan være både unødvendige og villedende, har ikke Norge tatt noe standpunkt som forbyr denne type forsøk. Selv om apeforsøk ikke foregår i praksis i Norge i dag, er det mulig for norske forskere å gjennomføre forsøk i Sverige.

Kilder

  1. Project r&r - Release and Restitution for Chimpanzees in U.S. Laboratories. “International Bans” Lest 30.08.2021.
  2. Lovdata. “Forskrift om bruk av dyr i forsøk” FOR-2015-06-18-761.
  3. Karolinska institutet. “Forskning med apor”. Lest 30.08.2021.
  4. Bjørkdahl, Kristian, and Tone Druglitrø, eds. Animal housing and human-animal relations: Politics, practices and infrastructures. Routledge, 2016.
  5. Forskning.no. “Aper fra jungelen ble forsøksdyr i Norge” 21.04.2019. Lest 30.08.2021.
  6. Karolinska institutet. “Apors boendemiljö och sociala miljö”. Lest 30.08.2021.
  7. Djurrättsalliansen. Stoppa primatforsøken. “Om KI-aporna” Lest 30.08.2021.
  8. Djurrättsalliansen.”Apor på Karolinska Institutet – utdrag ur försöksjournaler“ Lest 30.08.2021.
  9. Djurrättsalliansen. Stoppa primatforsøken. “Om KI-aporna” Lest 30.08.2021.
  10. Karolinska institutet. “Forskning med apor”. Lest 30.08.2021.
  11. Jordbruksverket i Sverige. “Ansökan om etiskt godkännande av djurförsök” ID 2443. 19.06.2019.
  12. Jordbruksverket i Sverige. “Ansökan om etiskt godkännande av djurförsök” ID 2695. 04.12.2019.
  13. Greek, Ray. (2012). Animal Models and the Development of an HIV Vaccine. Journal of AIDS & Clinical Research. 01.
  14. Dr. Andre Menace BSc(Hons) “Does Swedish Monkey Experiment Contravene EU Law? “, BVSc, Dip. ECAWBM (AWSEL), MRCVS, October 2015.
  15. International Primate Protection League. “WikiLeaks confirms IPPL’s role in India’s monkey export ban” 01.08.2014. Lest 30.08.2021.
  16. The New York Times. “Export Ban on Monkeys Poses Threat to Research” 23.01.1978. Lest 30.08.2021.
  17. U.S. Department of Agriculture. Animal and Plant Health Inspection Service. “Annual Report Animal Usage” 2017. Lest 30.08.2021.
  18. National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. 2011. Animal Research in a Global Environment: Meeting the Challenges: Proceedings of the November 2008 International Workshop. Chapter: Supply and use of NHP around the world. Washington, DC: The National Academies Press.
  19. Karolinska institutet. “Apors boendemiljö och sociala miljö”. Lest 30.08.2021.
  20. National Research Council (US) Institute for Laboratory Animal Research. International Perspectives: The Future of Nonhuman Primate Resources. Washington (DC): National Academies Press (US); 2003. Chinese Primate Status and Primate Captive Breeding for Biomedical Research in China.
  21. Zhang, X., Meng, Y., Houghton, P., Liu, M., Kanthaswamy, S., Oldt, R., … Smith, D. G. (2017). Ancestry,Plasmodium cynomolgiprevalence and rhesus macaque admixture in cynomolgus macaques (Macaca fascicularis) bred for export in Chinese breeding farms. Journal of Medical Primatology, 46(2), 31–41.
  22. World Animal Protection. Animal Protection Index. “China”. Lest 30.08.2021.
  23. Karolinska institutet. “Apors boendemiljö och sociala miljö”. Lest 30.08.2021.
  24. animalrights.nl. “Monkey trader hartelust” Lest 30.08.2021.
  25. EUPRIM-Net. “The EUPRIM-Net Project” Lest 30.08.2021.
  26. Stockholms Fria. “Döda apor leder inte till åtal” 09.09.2013. Lest 30.08.2021.

Fakta

  • Forsøk med menneskeaper som gorillaer og sjimpanser er ulovlig i Norge, men forskriften åpner likevel for å gjøre forsøk med andre typer aper, som makaker, silkeaper og lemurer.
  • Apeforsøk foregår ikke i praksis i Norge i dag.
  • Det er hovedsakelig to typer studier apene utsettes for: hjerneforskning og vaksinetesting.
  • Apene i forsknings-institusjoner brukes også som organ- og blodbank.