Fisker

Oppdatert 25.05.2023

Fisk er undervurderte dyr. De er blant dyrene som er mest fremmed for oss mennesker, men dette betyr ikke at ikke har et like rikt følelsesliv som oss. De kan føle både smerte og frykt. De er også svært sosiale skapninger som kan gjenkjenne andre individer og lære av hverandre.

Fisk er det mest brukte forsøksdyret. Millioner av fisker brukes i forsøk knyttet til opdrettsnæringen, og de sykdommene den forårsaker hos fisker. Blant de mest brukte fiskene er laks og zebrafisk. I 2019 ble det brukt 41 148 zebrafisker og 1 165 641 «andre fisker» (mest laks) til forsøk i Norge.¹

Fiskers kognitive evner

Fisker føler smerte, og kan kjenne på emosjoner som frustrasjon, frykt, depresjon og forventning.² Forskning viser at fisk har god hukommelse, lærer av hverandre, gjenkjenner hverandre og samarbeider. De bygger komplekse, sosiale strukturer, løser problemer og noen fiskearter bruker redskaper til å knuse skjell og kråkeboller.³ Når noe farlig, uventet eller skummelt skjer, blir de redde. Fiskens hjerne og sosiale atferd er mer lik fugler og pattedyr enn hva man tidligere har antatt.⁴ Vi mennesker har imidlertid vanskeligheter med å forstå det. Cecile Mejdell, forsker ved Veterinærinstituttet uttaler: “Det er nok fiskers ulykke at de mangler ansiktsuttrykk som vi mennesker kan tolke.»⁵

"Forskning viser at fisk har god hukommelse, lærer av hverandre, gjenkjenner hverandre og samarbeider. De bygger komplekse, sosiale strukturer, løser problemer og noen fiskearter bruker redskaper til å knuse skjell og kråkeboller"
- Redouan Bshary & Culum Brown (2014)

En av de første forskere som påpekte at fisker har smertefølelse var proffessor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, som er svært klar i sin tale: ”The scientific litterature is clear. Anatomically, physiologically and biologically the pain system in fish is virtually the same as in birds and mammals.”⁶ Rådet for Dyreetikk i Norge uttalte allerede i 1997 at: ”Nyere data tyder på at fiskens nervesystem ikke er vesentlig forskjellig fra pattedyrs, og at fisk kan føle både smerte og frykt.”⁷ I 2004 stadfestet Veterinærforeningen: “Selv med den begrensede spesifikke informasjonen om fisk som finnes i litteraturen er det liten tvil om at fisk har tilnærmelsesvis lik, eller identisk neural biokjemi som de andre virveldyrene.”⁸ På tidlig 2000-tall begynte man for alvor å erkjenne at fisk hadde alle komponenter for å føle smerte, deres nervesystem er ikke vesentlig forskjellig fra pattedyrs.⁹

Med smertefølelse følger også andre evne til andre følelser slik som stress, frustrasjon, frykt – i tillegg til mer kompliserte følelser. Også andre egenskaper som man tidligere ikke trodde fisken hadde, har man måttet innrømme at man rett og slett ikke har lett godt nok etter: Til tross for at fisken mangler pattedyrets ”hukommelsessentral” i hjernen, viser fisk både hukommelse og læreevne. For eksempel lærer fisk å unngå smerte ved å gjenkjenne lyssignaler. Langtidshukommelse trenger fisken også for å holde orden på sosiale relasjoner i stimen og å skape seg kognitive kart over omgivelsene. Fisk har selvsagt også evne til å høre, smake og lukte – til og med bedre enn oss selv. Deres sensoriske evne er også velutviklet siden berøring er et viktig redskap for fiskene i deres akvatiske miljø. En av verdens fremste fiskeforskere, Victoria Braithwithe uttaler: “Behavioural repertoire, learning ability and memory in fish are far from stereotyped and static (…)¹⁰

“Selv med den begrensede spesifikke informasjonen om fisk som finnes i litteraturen er det liten tvil om at fisk har tilnærmelsesvis lik, eller identisk neural biokjemi som de andre virveldyrene.”
- Veterinærforeningen (2004)

Ulike arter har artsspesifikk adferd – og behov for å utføre denne adferden. Mange av fiskeartene som holdes i oppdrettsanlegg er egentlig dyr som ville ha beveget seg over svært store avstander i det fri. Den er selvsagt også naturlige trang hos fisk å rømme fra både predatorer og ubehagelig vannmiljø, f.eks. for høy temperatur. Som andre dyr, er de nødt til å ha fleksibel adferd for å klare seg i sitt miljø. De har variert sosial adferd og evne til å gjenkjenne og ha ulike forhold til ulike medlemmer av samme art, og evne til kommunikasjon. Fisk er like mangfoldige som fugler og pattedyr – noen fisker er sosiale, noen former livslange parforhold, noen danner familiegrupper eller lever sammen med mange andre fisker i stim. Men slik som med andre dyr danner også fisker i store stimer mindre grupper innenfor stimen: Fisker i slike grupper kan gjenkjenne hvem som er deres gruppemedlemmer eller slektninger og hvem som er fra andre fremmede grupper.

"Mange av fiskeartene som holdes i oppdrettsanlegg er egentlig dyr som ville ha beveget seg over svært store avstander i det fri. Den er selvsagt også naturlige trang hos fisk å rømme fra både predatorer og ubehagelig vannmiljø"

Mange stimdannende fisk har hierarkier, og må være i stand til å skille mellom individer i stimen. Men ikke alle fisker lever i konstant nærhet av andre fisk. Noen forsvarer territorier og lever for det meste for seg selv. Også foreldreadferden er svært varierende: Noen fisker legger egg uten å ha noen foreldreadferd overfor eggene, mens andre bygger reir og forsvarer sine unger. Det er også observert at familiemedlemmer samarbedier om oppfostring av yngle-kullet. Veterinær og fagbokforfatter Bergljot Børresen beskriver konsekvensene av fiskens sosiale evner i møte med utbyttibg: ”Økende kunnskap om stimfiskarter burde få konsekvenser for lovligheten av å holde en trålefangst av sild eller makrell i steng i dagesvis av praktiske eller økonomiske grunner. Ofte begynner fisken å dø i stenget (...) mens hele stenget går i forråtnelse. Det er trolig en meget sterk opplevelse for dyr med velutviklet lukt- og smakssans og et sosialt forhold til individene rundt seg, å være fanget i en slik prosess.¹¹

Fisker har også følelser som ikke vi har: De har i tillegg til tallrike smaksløker i munnhulen, flere smaksreseptorer spredt på kroppsoverflaten. Noen kan se infrarødt og ultraviolett lys, selv om synssansen i prinsippet er lik vår egen. De kan høre – med både indre øre og sidelinjeorgan, både infralyd og - for noen arter – ultralyd. De kan føle gjenstander som er i nærheten uten å være i berøring med dem. Deres kjemiske oppfattelsesevne er sterkt utviklet. Lukt er viktig og særlig knyttet til sosial adferd. Elektropersepsjon er viktig for mange fiskearter – de kan føle muskelaktiviteten fra andre dyr. Magnetsansen hos noen fisker brukes til navigasjon under vandringer på lignende måter som hos trekkfugler. Alle de ulike evnene disse dyrene har til å oppfatte den verden de lever i gjenspeiler seg i deres adferd og sosiale evner.¹²

Laks

Atlanterhavslaks (Salmo salar), også kalt laks, er en fisk i laksefamilien (Salmonidae). Det finnes flere arter i laksefamilien på verdensbasis, men her i Norge har vi kun atlanterhavslaksen. Den tilhører klassen strålefinnefisker som er en gruppe vannlevende virveldyr. Atlanterhavslaksen er den største fisken i laksefamilien og kan bli over én meter lang. Den lever i hovedsak i den nordlige delen av Atlanterhavet. I Norge finnes den i elver langs hele kysten¹³

"Det finnes flere arter i laksefamilien på verdensbasis, men her i Norge har vi kun atlanterhavslaksen".

Laks er aktive og spenstige fisker. De har også en veldig fascinerende og unik livssyklus. Den er anadrom som innebærer at den lever både i ferskvann og i saltvann. Veldig få andre fisker kan overleve i habitater med så forskjellige saltholdigheter. Laksens liv starter som yngel i ferskvannselver. Etter noen år i elven migrerer de til havet. Migrasjonen foregår som regel i månedene mars til juni¹⁴ Unglaksen gjennomgår flere fysiologiske og morfologiske forandringer for å kunne gå fra livet i ferskvann til saltvann. De fysiologiske endringene, kalt smoltifisering, innebærer blant annet hormonstyrte endringer i gjellene og nyrene. Fisken tilpasser seg å håndtere store mengder salt. I ferskvann er nemlig laksens innside saltere enn omgivelsene. Dette gjør at ferskvannet hele tiden trenger inn i fisken. For å opprettholde væskebalansen må fisken skille ut vann via fortynnet urin. Den må også ta opp mest mulig salter fra omgivelsene via gjellene. I saltvann derimot vil fiskens innside være mindre salt enn omgivelsene. Dette fører til at vann siver ut av fisken og den står i fare for uttørking. Fisken må derfor drikke store mengder vann og skille ut konsentrert urin for å ikke tørke ut.¹⁵ De morfologiske endringene hos parren inkluderer en smalere kroppsfasong, mørkere finner og kamuflerende farger som hvit mage og sølvfarget sider.¹⁶

Laksen blir kjønnsmoden i ett til tre års alderen.¹⁷ Fisken gjennomfører imponerende havvandringer før den returnerer til elven den ble klekt i for å gyte. Under migrasjonen til elven kan man observere den spenstige laksen ta seg opp elver og fosser i lange sprang. Gytingen skjer på høsten, som regel i oktober og november.¹⁸ Hannen kan endre både farge og fasong i gytesesongen. Hodet forlenges og en krok utvikler seg på tuppen av underkjeven.[note) "Salmo salar", Renzi, V. (1999).  Animal Diversity Web.[/efn_note] Når hunnen ankommer elven graver hun en grop i steinbunnen. Her legger hun eggene sine. De har ytre befruktning, så etter eggene er lagt befrukter hannen dem. Hunnen graver de så 20-40 cm ned i grusen.¹⁹ Hun lager flere slike groper i elven, og kan legge opp til 7200 egg til sammen.²⁰ På vårparten klekker eggene og yngelet kommer opp av grusen i den rennende elven. Det første stadiet av livet kalles yngelet for parr. Parren oppretter fort territorier i elven og lever av eggeplommen i grusen til den er brukt opp. Etterhvert spiser de akvatiske insektslarver. Parren forblir i elven i to til fem år før de migrerer til havet.²¹ Migrasjonen fra elven til havet karakteriseres ved aktiv og konstant svømming, uten noen spesielle pauser for akklimatisering til saltvann.²²

"Til tross for at fisken mangler pattedyrets ”hukommelsessentral” i hjernen, viser fisk både hukommelse og læreevne".

Den voksne laksen svømmer tilbake til havet etter gytingen er over. Den lever da av mindre fisk og krepsdyr i det åpne hav.²³ Neste sesong returnerer de til samme elv for å få unger på nytt. I motsetning til andre laksearter, som blant annet stillehavslaks, kan atlanterhavslaksen få unger flere år på rad.²⁴ Det er fortsatt ukjent hvordan laksene klarer å finne tilbake til samme elv, men noen forskere tror at de bruker jordens magnetfelt, mens andre mener den bruker den utrolige luktesansen.²⁵ Laksen kan lukte en dråpe lukt i et område like stort som ti olympiske svømmebassenger. Det er derfor mulig at den kan kjenne igjen lukten til den spesifikke elven den vokste opp i. Fisken har langtidshukommelse og kan huske slike detaljer fra den var yngel.²⁶ Vi vet ikke hvordan den får det til, men vi vet at laksen har en bemerkelsesverdig utholdenhet, styrke og navigeringsevne som klarer å ta seg over sporløse hav og tilslutt finne elven den ble født.²⁷

Laks er ikke en stimfisk, men en sterk individualist. I fiskeoppdrett er de påtvunget en sosial situasjon som ikke stemmer overens med dens naturlige atferd. Laksen har også en sterk indre motivasjon til å oppsøke miljø med riktig temperatur, noe de ikke får gjort når de er fanget i merden. Den har mange måter å oppleve verden på. Laksen har både god hørsel og smakssans som den bruker til å finne mat og oppdage farer.²⁸

"Laks er ikke en stimfisk, men en sterk individualist. I fiskeoppdrett er de påtvunget en sosial situasjon som ikke stemmer overens med dens naturlige atferd".

Det har vært en negativ bestandsutvikling hos de norske laksene de siste tiårene. ²⁹ I følge en rapport av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett de største truslene mot laksebestander i Norge i dag Anon.³⁰ I 2019 ble det rapportert 284 000 rømte laks fra oppdrettsanlegg, men det er grunn til å tro at det reelle tallet for rømt laks er mye høyere enn dette.³¹ Det er påvist genetiske endringer i flere laksebestander som lever i nærheten av oppdrettsanlegg.³² Dette har store negative effekter på de ville laksebestandene i Norge. Det er mange oppdrettslakser som ikke overlever livet i det fri og dermed dør etter de har rømt. Andre svømmer til elver og parrer seg med den ville laksen. Når rømt oppdrettslaks parrer seg med villaks endres den genetiske sammensetningen i populasjonen.³³ Dette fører til lavere overlevelse hos avkommene. Det er vist at genetiske endringer som følge av innkryssing med oppdrettslaks fører til endring av hele livssyklusen til villaksen.³⁴ Dette er svært bekymringsfullt ettersom laksen allerede er påvirket av annen menneskelig forstyrrelse.³⁵ Det vil også være vanskelig å reversere de negative effektene på bestandene. Laksen er regnet som en nøkkelart i økosystemet. Det vil si at det vil ha store konsekvenser for økosystemet og artene som lever der om den forsvinner. På norsk rødliste 2021 ble villlaksen klassifisert som nær truet.³⁶

1. "Bruk av dyr i forsøk i 2020", Mattilsynet.no (2020)
2. "Kompendium i forsøksdyrlære for fiskeforskere", Brattelid T, Norges Veterinærhøgskole, 1999
3. “Fish cognition”, Redouan Bshary & Culum Brown, Current Biology (2014)
4. «Social cognition in fishes», Bshary, Redouan et. al., Trends in Cognitive Sciences. (2014)
5. «Glup som en fisk faktisk» Forskningsdagene, forskningsdagene.no, 2020.
6. Donald Broom, Daily Telegraph, October 19, 1995
7. "Dyreetiske normer for fiskeoppdrett", Rådet for Dyreetikk, 1997
8. Norsk veterinærtidsskrift 6/2004
9. "The evidence for pain in fish: the use of morphine as an analgesic", Sneddon, L. U. (2003) Applied Animal Behaviour Science, 83(2), 153-162.
10. ” Braithwithe and Huntingford, in “Animal Welfare”, nr. 13, 2004, Universities Federation for Animal Welfares
11. ” “Dyreetikk”, Bergljot Børresen Føllesdal (red), Fagbokforlaget, 2000
12. "Fiskens ukjente liv", Børresen B, Transit, 2007
13. "Laks" Vøllestad, Asbjørn: i Store norske leksikon på snl.no. (Hentet 1. mars 2021)
14. "Laks" Vøllestad, Asbjørn: Store norske leksikon på snl.no. (Hentet 2. mars 2021)
15. Smoltifisering hos laksefisk”. " Heggberget, T. G. Staurnes, M., Strand, R. & Husby, J. (1992)
16. “ Atlantic salmon ecology”. Øystein Aas, Anders Klemetsen, Sigurd Einum & Jostein Skurdal (2010), John Wiley & Sons
17. "Salmo salar", Renzi, V. (1999).  Animal Diversity Web. (Hentet 2.mars 2021)
18. "Laks" Vøllestad, Asbjørn: i Store norske leksikon på snl.no.
19. "Laks" Vøllestad, Asbjørn: i Store norske leksikon på snl.no
20. “Genetic Status of Atlantic Salmon in Maine: Interim Report from the Committee on Atlantic Salmon in Maine”. National Research Council (US) Committee on Atlantic Salmon in Maine. Washington (DC): National Academies Press (US); (2002)
21. "Laks" Vøllestad, Asbjørn: i Store norske leksikon på snl.no
22. “Atlantic salmon ecology”.  Øystein Aas, Anders Klemetsen, Sigurd Einum & Jostein Skurdal (2010), John Wiley & Sons
23. "Salmo salar", Renzi, V. (1999). Animal Diversity Web
24. “Atlantic salmon ecology”. Øystein Aas, Anders Klemetsen, Sigurd Einum & Jostein Skurdal (2010),  John Wiley & Sons
25. "Salmo salar", Renzi, V. (1999). Animal Diversity Web
26. “Omission of expected reward agitates Atlantic salmon (Salmo salar)”. Vindas, M.A., Folkedal, O., Kristiansen, T.S. et al. Anim Cogn 15, 903–911 (2012)
27. “Atlantic salmon ecology”. Øystein Aas, Anders Klemetsen, Sigurd Einum & Jostein Skurdal (2010) John Wiley & Sons
28. "Salmo salar", Renzi, V. (1999).  Animal Diversity Web
29. “Norsk rødliste for arter” Salmo salar, Artsdatabanken.no,  (2015)
30.   “Status for norske laksebestander i 2018”. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 11, 122 s.
31. “Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019”. Kevin Glover mfl. Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet. Fisken og havet (2020)
32. “Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019”. Kevin Glover mfl., Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet. Fisken og havet (2020)
33. “Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019”.  Kevin Glover mfl. Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet. Fisken og havet (2020)
34. “Gene flow from domesticated escapes alters the life history of wild Atlantic salmon”. Bolstad, G.H. mfl.,(2017).  Nature Ecology & Evolution
35. “Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019”.  Kevin Glover mfl. Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet. Fisken og havet (2020)
36.   «Innsyn i rødlistevurdering», Artsdatabanken (2021