Oppdatert 25.05.2023
Fisk er det mest brukte forsøksdyret, og de benyttes også ofte til smertevoldende forsøk.
I 2020 ble det brukt 38 867 zebrafisker og 2 174 234 «andre fisker» (mest laks) til forsøk i Norge.1 Fisk er dermed det desidert mest tallrike forsøksdyret i Norge. Det brukes mange ulike typer fisk til forsøk, men laks er den arten som brukes aller mest. Laks forskes på for å utvikle medisiner og behandlinger mot sykdommer som oppstår på grunn av den intensive produksjonen de utsettes for.
Stimulifattig miljø for fisk i forsøk
Forsøksdyrforskriften setter ingen konkrete krav til hvor mye plass fisker skal ha når det utføres forsøk på dem, annet at de skal kunne “svømme normalt.2 Laks kan holdes i merder i havet eller i plastkar på land, alt ut i fra hva forskerne ønsker å finne ut av. Det varierer derfor mye hvordan disse dyrene holdes i forskningen.
Når laksen holdes i merder i feltforsøk utsettes den for alle belastningene som ellers oppstår i lakseoppdrett. Mange av fiskene har sår og dødeligheten ligger som regel mellom 10 og 20 %.3 Det vil si at dyrene dør av ulike årsaker i produksjonen som infeksjoner, stress, konkurranse om mat osv. Andre belastninger fisken utsettes for er pumping inn og ut av båter, transport, høy dyretetthet, vaksinering og ulike lusebehandlinger.
"Mange av fiskene har sår og dødeligheten ligger som regel mellom 10 og 20 %"
Når fisken holdes på land lever den som regel i plastkar. For at forsøkene skal være standardiserte, er betingelsene i karene ofte så like som mulig. Derfor er forsøkskarene gjerne veldig enkle, med lite variasjon for fisken4
Fisk utsettes oftere for smerte
Forskning viser at fisk har god hukommelse, lærer av hverandre, gjenkjenner hverandre og samarbeider. De bygger komplekse, sosiale strukturer og noen fiskearter bruker redskaper til å knuse skjell og kråkeboller. De har velutviklede sanser og kan føle smerte. Alt tyder på at nivået av kognitiv kompleksitet som fiskene viser, er på nivå med de fleste andre virveldyr5 Til tross for dette utfører forskere oftere smertefulle og stressende forsøk på fisk enn på pattedyr. Statistikk fra Mattilsynet viser at fisker utsettes for mer belastende forsøk enn mus og rotter.6 I forsøkene kan fiskene f.eks. med hensikt bli smittet med smertefulle sykdommer. Sykdommer som forskerne på forhånd vet at både kommer til å påføre fisken lidelser og medføre høye dødstall.7
"Statistikk fra Mattilsynet viser at fisker utsettes for mer belastende forsøk enn mus og rotter".
Det utføres til og med såkalte «avlsforsøk» hvor store mengder fisker smittes av dødelige og lidelsesfulle virus eller bakterier, for å se hvor stor prosent av dem som dør i ulike «avls-linjer». Den sistnevnte typen forsøk påfører mange dyr smerte, da det er meningen å oppnå høy dødelighet blant fisken, og forsøkene gjentas år etter år som ren rutine i avlsarbeidet. Forsøksmengden er også proporsjonal med bevilgninger fra Forskningsrådet, som gjerne er politisk styrt: Forskning på lakselus eksploderte da særlige bevilgninger til slike prosjekter ble gitt. Ulike oppdretts-selskaper søker gjerne om å gjennomføre mer eller mindre samme type forsøk – og bruker som følge av dette titusenvis ekstra dyr. Møteprotokoller med sakspapirer fra Forsøkdyrutvalgets møter september 2009 – september 2012 Mattilsynet melder at antall fisk brukt i 2020 er lavt pga at forsøk ble satt på vent i pandemien, og at man i 2016 brukte hele 10,6 millioner fisker bare i to store forsøk gjeldene lakselus.8
"Selv om fisk ifølge dyrevelferdsloven har de samme rettighetene som pattedyr, blir ikke dette tatt hensyn til i praksis".
Andre eksempler på hva laksen utsettes for er stressforsøk hvor de holdes ute av vannet eller jages over tid.9 10 Noen av disse forsøkene gjennomføres kun som en del av undervisning for studenter. Fisker brukes også i giftighetstesting og feltforsøk. Flere av giftighetstestene er lovpålagt, og verdien av dem har ikke blitt reelt vurdert. Selv når forskerne selv uttaler hvor unyttig forsøket de søker om er, blir slike forsøk godkjent fordi de «må» bli det. I forbindelse med et forsøk hvor over 1000 fisk årlig ble benyttet i dødelighetsforsøk med eksponering av vannforurensing, uttalte søkerne selv følgende i sin søknad for 2010, på spørsmålet om det er mulig å bruke alternativer: “Det er et myndighetskrav å teste på fisk (tro meg, vi har prøvd å overbevise myndighetene (Statens Forurensingstilsyn), men de vil fremdeles at vi tester på fisk).”11
Forsøk med fisk risikerer å øke
Selv om fisk ifølge dyrevelferdsloven har de samme rettighetene som pattedyr, blir ikke dette tatt hensyn til i praksis. Dette gjelder spesielt for fisk som forskes på i regi av lakseoppdrettsnæringen. Kunnskapen som kommer ut fra disse ofte svært belastende forsøkene, brukes kun til å øke kapasiteten i næringen. Næringen har nå som mål å femdoble seg innen 2050,12 og hvis dette blir en realitet kommer enda flere titalls millioner dyr til å lide og dø i næringens jakt på profitt. Selv om praksisen er svært kritikkverdig, får næringen lov til fortsette å påføre dyr enorme lidelser med velsignelse fra Mattilsynet.
- "Bruk av dyr i forsøk i 2020", mattilsynet.no (2020)
- "Forskrift om bruk av dyr i forsøk", Landbruks-og matdepartementet, lovdata.no (2015)
- "Sårproblematikk og hudhelse i laks- og regnbueørrettsoppdrett", nofima.no(2015)
- "Derfor er det viktig at forsøksfisken trives", forskning.no 14.06.2017
- "Fish intelligence, sentience and ethics", Springer Link (2015) link.springer.com
- "Overgang til forskning uten forsøksdyr", Forsøksdyrkomitéen – Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr 14.08.2020 Forsoksdyrkomiteen.no
- "Forsøksdyr: Optimalisering av vaksiner til laks", mattilsynet.no (2018)
- "Bruk av dyr i forsøk i 2020", mattilsynet.no (2020)
- "Forsøksdyr: Temporal developement of interrenal activation after stress in Atlantic salmon" mattilsynet.no (2020)
- "Forsøksdyr: Stressforsøk til undervisningsformål", mattilsynet (2020)
- "Møteprotokoller med sakspapirer fra Forsøkdyrutvalgets møter", 2010
- "Vil femdoble sjømatnæringen – prislappen er på 500 milliarder", nrk.no, 03.04. 2019