Frosker

Oppdatert 25.05.2023

Frosker er svært spesielle dyr med mange særegne behov og intrikat adferd. Men i laboratoriet er det lite igjen av miljøet som froskene trenger.

Både amfibier og reptiler brukes til forsøk i Norge - særlig brukes frosker. Afrikansk klofrosk er en av de mest brukte froskeartene i laboratoriet, og deres adferd beskrives her. I 2019 ble det brukt 26 reptiler og 319 amfibier til forsøk i Norge.1 

Afrikansk klofrosk

Frosker er amfibier. Ordet amphibios betyr “dobbeltliv” på gresk og viser til amfibienes evne til å leve både på land og i vann.2 Amfibiene starter sine liv i vann som rumpetroll og gjennomgår deretter en metamorfose før de blir voksne amfibier. Amfibier er vekselvarme. Det betyr at de holder samme temperatur som omgivelsene.3

"Ordet amphibios betyr “dobbeltliv” på gresk og viser til amfibienes evne til å leve både på land og i vann"

Afrikansk klofrosk er en type frosk som opprinnelig stammer fra områdene sør for Sahara. Her lever de i grunne dammer, sjøer og stillestående elvemunninger. De foretrekker vann som er ugjennomsiktig og rikt på alger slik at at de kan gjemme seg selv og eggene fra predatorer. Klofrosken trives best i temperaturer mellom 16 og 26°C4,  men de kan overleve både varierende temperaturer og høye saltkonsentrasjoner. I deler av USA man observert populasjoner av klofrosk som lever under is.5 Klofrosken er en akvatisk frosk og det betyr at den foretrekker å leve i vann fremfor å leve på land. Ved tørke kan likevel klofrosken vandre over lange avstander for å finne et bedre levemiljø. Klofrosken er i dag utbredt på flere kontinenter på grunn av rømming fra private hjem hvor de holdes som hobbydyr og laboratorier hvor de brukes som forsøksdyr.6

Hunnfrosken er større enn hannfrosken og kan bli opptil 200 gram og 12 cm i lengde. Hannene veier ca. 60 gram og blir opptil 6 cm. Det er rapportert at froskene kan leve opptil 20 år.7 Froskens forlemmer har fire spisse fingre som den bruker til å finne byttedyr og annen mat i vannet med. Munnen har ingen tunge, men forlemmene gjør jobben med å føre maten inn i munnen. Fingrene er svært følsomme for trykkendringer i vannet og på hver side av kroppen finnes sidelinjeorganer som hjelper frosken med å orientere seg i vannet og til å oppfatte turbulens. Baklemmene er kraftige og tærne har velutviklet svømmehud som gjør frosken i stand til å bevege seg raskt i vannet. På begge bakføttene har frosken tre kraftige klør, derav navnet klofrosk.

"Det er rapportert at froskene kan leve opptil 20 år"

Froskens øyne er plassert oppå hodet og mangler øyelokk. Øynenes plassering hjelper frosken med å oppdage fiender som angriper ovenfra. Ørene er ikke synlige og oppfatter kun lyder under vann.8 Hørselen er viktig i kommunikasjonen mellom hannene og hunnene i parringstiden. Klofroskene har ikke kvekkeposer, men signaliserer akustisk ved hjelp av raske muskelkontraksjoner i halsen. Hannen bruker opptil seks ulike lydtyper for å kommunisere. Hannene konkurrerer om hunnenes oppmerksomhet ved å overdøve hverandre. Hunnen kan svare med en aksept-lyd eller en avvisende klikkelyd. Klofrosken er en av få arter hvor hunnene svarer med lyd på hannens parringsrop.9 Luktesansen hos klofroskene er svært velutviklet.10

Froskens hud inneholder mange slimproduserende kjertler og den er derfor usedvanlig glatt. Hvis frosken føler seg truet kan den produsere store mengder giftig slim som kan skape oral dyskinesi (problemer med å bevege kjeven) hos fienden.11 Pusting foregår hovedsakelig gjennom lungene, og dyrene må til overflaten for å puste. Hvis froskene værer en fare i nærheten kan de dykke ned til bunnen av vannet og holde pusten i en lengre periode. Under ekstreme forhold kan hudånding ta over.12

"Sammen svømmer de sakte langs bunnen i flere timer og sørger for at eggene fester seg til planter og annet bunnmateriale."

Arten spiser det meste av virvelløse landdyr som larver og insekter i tillegg til plankton og akvatiske bunndyr. Rumpetrollene lever av grønnalger og mikroorganismer som de filtrerer fra vannmassene.13 I det fri kan en gruppeatferd som kalles “feeding frenzy” eller “etegilde” oppstå. Dette skjer når én av froskene i en gruppe kommer over et stort bytte. Da vil froskene i gruppen samarbeide om å nedfelle og fortære måltidet. Når froskene ellers leter etter mat i samme område observeres vanligvis ikke konkurranse mellom dyrene. Det er usikkert om frosker drikker vann i vanlig forstand. På baklemmene, brystområdet og bekken finnes det «aquaporiner» som absorberer vann for å opprettholde væskebalanse.14

Hunnen slipper ut flere tusen egg og hannen befrukter eggene ved å frigjøre sperm. Sammen svømmer de sakte langs bunnen i flere timer og sørger for at eggene fester seg til planter og annet bunnmateriale.15 Eggene utvikler seg til rumpetroll som deretter gjennomgår metamorfose til små frosker. Hele utviklingen fra egg til frosk tar 6 til 8 uker.16

  1. "Bruk av dyr i forsøk i 2020", Mattilsynet.no
  2. "Amphibian, Online Etymology dictionary", hentet 08.07.2021
  3. "Amfibier", Store Norske Leksikon, 2018
  4. "Xenopus laevisAfrican Clawed Frog", Animal Diversity Lab, 2021
  5. "Introduced Species Summary Project", Columbia.edu, 2001
  6. "Xenopus laevis", Amphibiaweb.org, 2021
  7. "Biology, behavior, and environmental enrichment for the captive African clawed frog (Xenopus spp)". Applied Animal Behaviour Science, 143(2-4), 150–156. doi:10.1016/j.applanim.2012.10.013
  8. "Biology, behavior, and environmental enrichment for the captive African clawed frog " (Xenopus spp). Applied Animal Behaviour Science, 143(2-4), 150–156. doi:10.1016/j.applanim.2012.10.013
  9. "Vocal communication between male Xenopus laevis. Anim Behav" Tobias ML, Barnard C, O'Hagan R, Horng SH, Rand M, Kelley DB. . 2004;67(2):353-365. doi:10.1016/j.anbehav.2003.03.016
  10. "Biology, behavior, and environmental enrichment for the captive African clawed frog" (Xenopus spp). Applied Animal Behaviour Science, 143(2-4), 150–156. doi:10.1016/j.applanim.2012.10.013
  11. "Xenopus leavis", Amphibiaweb.org, 2021
  12. "Biology, behavior, and environmental enrichment for the captive African clawed frog" (Xenopus spp). Applied Animal Behaviour Science, 143(2-4), 150–156. doi:10.1016/j.applanim.2012.10.013
  13. "Xenopus leavis", Amphibiaweb.org, 2021
  14. "Biology, behavior, and environmental enrichment for the captive African clawed frog" (Xenopus spp). Applied Animal Behaviour Science, 143(2-4), 150–156. doi:10.1016/j.applanim.2012.10.013
  15. "Biology, behavior, and environmental enrichment for the captive African clawed frog" (Xenopus spp). Applied Animal Behaviour Science, 143(2-4), 150–156. doi:10.1016/j.applanim.2012.10.013
  16. "Xenopus leavis", animaldiversity.org, 2000

Frosker

Dyr i forsøk

Fakta