Frosk i forsøk

Oppdatert 25.05.2023

Frosker har blitt utnyttet som forsøksdyr i over et århundre. Deres behov har ikke stått i sentrum, og leveforholdene er ofte svært kritikkverdige.

I 2019 ble det brukt 26 reptiler og 319 amfibier til forsøk i Norge.1

Bruken av frosk i forskningen har gått noe ned de siste årene, men klofrosken (Xenopus laevis) benyttes fortsatt i Norge. Mail til NOAH fra Heidi Bugge, Mattilsynet, 11. mars. 2021.2 

En av grunnene til at klofrosken har blitt utnyttet mye i forskning er at de er svært hardføre og er derfor «lette» å holde som forsøksdyr. Det betyr ikke at de trives under slike forhold - men at de overlever. En annen grunn er at klofrosken legger store egg og disse er dermed lette å forske på og observere. Selv om frosken har blitt utnyttet i vitenskapen i mange år finnes det lite forskning på hva som er et optimalt miljø for disse dyrene3 Dette har medført at froskene ofte har blitt holdt i et dårlig og trangt miljø. Regelverket som bestemmer hvordan forsøksdyr skal holdes gir frosker og andre amfibier svært dårlig beskyttelse.4 

Frosker stues sammen på trang plass

I følge forsøksdyrforskriften kan så mange som 63 frosker med størrelse på 12 cm holdes sammen i en vanntank med én kvadratmeter vannoverflate, og vannhøyden trenger kun å være 10 cm. Frosker har enda svakere rettigheter enn fisk i laboratoriet. Fisk har krav på bunnsubstrat og skjulesteder, mens frosker har ikke krav på dette. Når froskene lever trangt og uten mulighet til å skjule seg kan de bli aggressive. Dette gjør at dominante, store frosker kan jage og bite mindre individer. Bitemerkene kan spesielt oppstå ved såkalt etegilde. Dette er en atferd ses i det fri når froskene samarbeider om å nedlegge et bytte. Men i laboratorie-sammenheng vil plassmangel og stress medføre at de i frustrasjon kan bite av andre frosker et bein eller en arm.5 

"I følge forsøksdyrforskriften kan så mange som 63 frosker med størrelse på 12 cm holdes sammen i en vanntank med én kvadratmeter vannoverflate, og vannhøyden trenger kun å være 10 cm".

Det er vanskelig å observere om en frosk er syk eller mistrives. Froskene lager ikke lyd eller ansiktsuttrykk som vi mennesker kan oppfatte, ved smerte. I laboratoriet baserer dyreholderen seg på om frosken har synlige sår eller misfarging i huden. Syke dyr kan være mindre aktive og lettere å fange enn friske dyr, de kan også svømme opp ned, i sirkler eller flyte på vannoverflaten og ha vanskeligheter med å dykke.6 Men disse adferdene oppstår først når dyret har fått alvorlige problemer. Ettersom dyrene er hardføre og først viser tydelige tegn på sykdom etter en lang stund, har disse dyrene stor risiko for å lide i laboratoriet.

"Selv om frosken har blitt utnyttet i vitenskapen i mange år finnes det lite forskning på hva som er et optimalt miljø for disse dyrene"

Dette er et tydelig eksempel hvor forsøksdyrenes individuelle behov må vike for økonomiske løsninger og forskningens behov for et “standardisert miljø”. Vitenskapskomiteen har påpekt at det er stor risiko for dårlig dyrevelferd ved hold av ambfibier: “Siden reptiler og amfibier ikke like lett som pattedyr viser tegn til stress, frykt og annen lidelse, er det høy risiko for dårlig dyrevelferd hvis dyreholderen ikke samvittighetsfullt oppfyller alle miljøbehov i dyrets ulike livsfaser. Hold av reptiler og amfibier krever derfor høyt kompetente dyreeiere”.7 Dette viser at frosker har komplekse behov og trenger mye mer enn en trang vanntank for å ha et optimalt liv. 

Internasjonale avlsselskaper

Klofrosk avles ikke opp i Norge. Når de skal brukes i forsøk importeres de fra utlandet. Både transporten froskene må igjennom, og det faktum at de må tilpasse seg et nytt miljø på ankomststedet medfører langvarig stress for dyrene. Forskning har vist at å transportere klofrosk til et nytt sted kan føre til reduksjon i kroppsmasse og økte nivåer av stresshormoner opptil 35 dager etter ankomst.8 Avlsstasjonene som selger klofrosk påpeker også selv at dyrene alltid vil være stresset etter en slik type transport.9 Frosker i forskningen lever på en måte som er svært fjern det livet de er skapt for.

"Forskning har vist at å transportere klofrosk til et nytt sted kan føre til reduksjon i kroppsmasse og økte nivåer av stresshormoner opptil 35 dager etter ankomst." 

Lovgivningen setter svært få krav til hold av amfibier. Ettersom det er vanskelig å bedømme om amfibier mistrives eller er syke, kan dyrene lide uten at dette blir lagt merke til. I tillegg utsettes froskene som brukes i Norge for belastende transport. Totalt sett gir dette stor risiko for lidelse hos alle frosker som benyttes i forsøk.

  1. "Bruk av dyr i forsøk i 2020" , mattilsynet.no (2020)
  2.   "Bruk av dyr i forsøk i 2020", mattilsynet.no (2020)
  3. " Biology, behavior, and environmental enrichment for the captive African clawed frog (Xenopus spp)" Chum, H., Felt, S., Garner, J., & Green, S. (2013). Applied Animal Behaviour Science, 143(2-4), 150–156. doi:10.1016/j.applanim.2012.10.013
  4. "forskrift om bruk av dyr i forsøk", Landbruks- og matdepartementet, lovdata.no (2015)
  5. " Biology, behavior, and environmental enrichment for the captive African clawed frog (Xenopus spp)." Chum, H., Felt, S., Garner, J., & Green, S. (2013).Applied Animal Behaviour Science, 143(2-4), 150–156. doi:10.1016/j.applanim.2012.10.013
  6. "Xenopus. Methods in Molecular Biology". Vleminckx, K. (Ed.). (2018).  doi:10.1007/978-1-4939-8784-9
  7. "Risikovurdering - Dyrevelferd ved hold av visse arter som familieog hobbydyr ", Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2011), vkm.no
  8. "Effects of transportation, transport medium and re-housing on Xenopus laevis"National Library of Medicine (2018)
  9. "Frog and Froglet Shipments" (hentet 09.07.2021) "

Frosker

Fakta

  • I 2019 ble det brukt 26 reptiler og 319 amfibier til forsøk i Norge.
  • En av grunnene til at klofrosken har blitt utnyttet mye i forskning er at de er svært hardføre og er derfor «lette» å holde som forsøksdyr.
  • Frosker har enda svakere rettigheter enn fisk i laboratoriet.
  • De har komplekse behov og trenger mye mer enn en trang vanntank for å ha et optimalt liv.