Griser og andre landbruksdyr

Oppdatert 25.05.2023

Griser, sauer, høner og andre «landbruksdyr» er komplekse og følsomme flokkdyr. Men de utnyttes til forsøk så vel som i landbruket.

Flere dyrearter som utnyttes i landbruket blir også utnyttet til forsøk. De vanligste blant disse dyrene er griser, sauer og høner - og deres adferd og behov beskrives her. Men et stort utvalg av dyrearter risikerer å bli utnyttet som forsøksdyr. Disse dyrene er sosiale, komplekse og intelligente, men forholdene de lever under i landbruket setter en lav standard for hvordan de behandles.

I 2019 ble det brukt 466 griser, 517 sauer, 1184 høner, 110 kuer, 130 hester, 642 «andre pattedyr» og 11 570 «andre fugler» til forsøk i Norge.1

Grisen

Naturlig lever griser i flokker som består av en mindre gruppe hunn-griser og deres barn.2 Unge hanner danner egne flokker, hvor det er godt samhold i flokken, mens de eldre hannene holder seg mer for seg selv. Griser trives best i skogen, og bruker mye av tiden til å utforske omgivelsene sine. Hunngrisene går gjerne to-tre sammen på leting etter mat, samtidig som de har oppsyn med grisungene som er svært nysgjerrige og viltre. De kan treffe på andre familieflokker også, og bli gående i større fellesflokker, slik som elefanter.3 De leter etter røtter, nøtter og sopp i jorden med det sterke og sensitive trynet sitt, og spiser også blader, urter, bær, frukt og insekter. Griser har et bra fargesyn, hører godt og har svært god luktesans.4 De husker godt områder de har vært i før, og for eksempel hvor de har gjemt mat.5

Natten tilbringer de gjerne liggende tett sammen i et rede de har laget av kvister og strå.6 Sosial nærhet og hudkontakt er veldig viktig for grisene. 7 Griser mangler svettekjertler, og liker å rulle i våt jord eller søle for å avkjøle seg.8 Til tross for hva enkelt tror, er de også svært renslige dyr.9

"Griser er svært sosiale dyr, som viser mange av de samme sosiale gledene som hunder – f.eks. lek og fysisk nærhet med hverandre. (...) Når de hilser på hverandre snuser de på trynet til hverandre, slik hunder kan snuse på snuten til hverandre – de logrer også på halen når de er ivrige."

Når en hunn-gris skal føde trekker hun seg unna flokken for å finne et skjermet sted til å bygge rede, gjerne med naturlig tak av kvister.10 Griser er de eneste klauvdyrene som bygger rede til ungene sine, og som føder kull med flere godt utviklede unger.11 Hun graver en grop i bakken og fyller den med gress og mose.12 Deretter samler hun sammen kvister, løv og annet redemateriale før hun graver seg inn og gjør seg klar til å føde. Hunnen får gjerne 4 til 6 unger per kull i naturlig tilstand.13 Når grisungene er født lukter de seg frem til spenene. Mødrene er veldig beskyttende og kjærlige ovenfor barna sine – og forsvarer dem med alle krefter om nødvendig. Ungene har hver sin faste spene, og moren kommuniserer med dem med grynting under diingen for å holde orden i rekkene.14

Etter ti dager tar moren med ungene med til resten av flokken for å presentere dem. Hanngrisen kan også være med i oppdragelsen av ungene, selv om han lever i utkanten av flokken. Grisungene blir kjent med og får venner på tvers av kullene. Grisene er sosialt intelligente og flinke til å kommunisere med hverandre.15 Det tar nærmere 7 måneder før ungene begynner å bli mer selvstendige16 og ikke avhengig av moren – de slutter ikke å die før ved 3-4 måneders alder.17

Griser er svært sosiale dyr, som viser mange av de samme sosiale gledene som hunder - f.eks. lek og fysisk nærhet med hverandre. Men de kan også, som bl.a. aper, manipulere flokkmedlemmer og f.eks. lede dem bort fra goder de ønsker å beholde for seg selv.18 De kommuniserer med lyder, kroppsspråk og lukt.19 De leser også ansiktsuttrykk hos hverandre, og gir uttrykk for følelser via ansiktsuttrykk. Når de hilser på hverandre snuser de på trynet til hverandre, slik hunder kan snuse på snuten til hverandre – de logrer også på halen når de er ivrige.20 Det er ikke overraskende at griser har empati og evne til å oppfatte andre grisers følelser, gitt at de er komplekse flokkdyr. Men forskere har også undersøkt denne evnen, og fant at griser oppfatter sine flokkmedlemmers følelser overfor positive eller negative hendelser som de selv ikke hadde opplevd – og som følge av det, forventer positive eller negative opplevelser knyttet til samme situasjoner når de oppstår i fremtiden.21

“Vi har vist at griser viser samme kognitive kapasitet som f.eks. hunder, sjimpanser, elefanter, delfiner (…) Det er gode vitenskaplige grunner til å helt revurdere vårt forhold til dem.»
- Lori Marino, neurologi-forsker ved Emory Universitet

Griser er svært nysgjerrige og utforskende dyr, og har mange fellestrekk med hunder i måten de leker og lærer på. I 2015 ble det publisert en samlestudie om etologisk forskning på griser i «International Journal of Comparative Psychology» - den dokumenterer blant annet at griser har god hukommelse, løser ulike intelligenstester like bra som hunder og sjimpanser, at de har kognitiv empati, reagerer på hverandres følelser, har begrep om tid, viser iver over nye ting, lærer av hverandre og samarbeider. Videre er de i stand til å forstå og skille mellom symbolske tegn, og kombinasjoner av slike tegn. De har forventninger til fremtiden, og kan forberede seg og planlegge for fremtidige hendelser. De kan innta perspektivet til andre griser og mennesker – inkludert å forstå hva den andre personen fokuserer på, ved å tolke retning av blikk. Griser kan også forstå betydningen av ulike menneskespesifike handlinger, slik som å peke på noe. De kan lære seg symbol-språk, har svært god langtidshukommelse, lærer av og samarbeider med andre flokkmedlemmer og kan bruke redskaper. En av hovedforfatterne bak studien, Lori Marino, neurologi-forsker ved Emory Universitet, uttaler: “Vi har vist at griser viser samme kognitive kapasitet som f.eks. hunder, sjimpanser, elefanter, delfiner (...) Det er gode vitenskaplige grunner til å helt revurdere vårt forhold til dem."22

Sauer

Sauer er sosiale dyr som lever i flokk-samfunn. Innenfor samfunnet er det mindre flokker som består av en gruppe beslektede søyer og lammene deres – gjerne 8-10 individer. Ofte er dette en eldre, erfaren sau, og hennes døtre med lam. Familieflokkene slår seg sammen med andre familieflokker til en større flokk som har noen kvadratkilometers hjemmeområde. Om dagen sprer småflokkene seg utover området. Værene har egne småflokker som holder seg sammen. Det er også særlig tette bånd mellom enkeltindivider som er ekstra gode venner innenfor flokkene.23 Saueflokken følger en felles døgnrytme der forflytting, beiting, drøvtygging og hvile foregår til samme tid hver dag. Sauene beiter gjerne et par timer av gangen, fire til seks timer i døgnet, og hviler mens de tygger drøv, i åtte timer i døgnet. De kan bevege seg så mye som 15 kilometer i løpet av dagen.24 Om kvelden – eller hvis det er fare på ferde – samles alle de mindre flokken i stor-flokken.25

"Lammene kjenner igjen moren på stemmen, og om et lam har kommet bort fra moren i flokken, leter de etter hverandre ved å rope. Lammet lærer morens stemme å kjenne allerede i fosterlivet."

Flokken bruker store områder, men har ikke et eget territorium de beskytter. De vender ofte tilbake til samme områder og stier år etter år.26 Mufflonsauens opprinnelige habitat er steppene ved fjellandskapene i Iran og Irak. Det kan bli veldig varmt der, og sauenes fysiologi er særlig tilpasset å kunne løpe raskt bortover steppene i høye temperaturer. Sauer er svært vare, de har meget godt syn og hørsel – og kan se og vurdere faren ved skikkelser på en kilometers avstand i åpent terreng. Synet deres tilsvarer en kikkert med 8 gangers forstørrelse. Hvis én i flokken oppdager at noen nærmer seg, sier de fra med lavmælte lyder slik at informasjonen sprer seg til hele flokken. Hvis det er fare i nærheten, flykter hele flokken raskt. Men hvis en fare kommer overraskende på dem, og det ikke nytter å flykte, samler de seg i forsvarsformasjon; lammene innerst, mødrene rundt dem, og bukkene med horn ytterst.27

På høsten er det paringstid, og værene konkurrerer om hunnenes gunst. De har bryte- og stangekamper, og kan bli veldig intense og lidenskapelige i kampen. Dette til forskjell fra saueadferd generelt, som svært sjelden er aggressiv. Når storflokkene møter andre flokker kan de snuse på hverandre og med diskrete signaler vise at de foretrekker at den nye flokken beiter litt unna. Men de sloss ikke, og også innenfor flokken er sauene vennlige mot hverandre og avgjør uoverenstemmelser med lavmælt kommunikasjon. Hvis en sau signaliserer at hun vil trekke seg unna, respekteres det. Det er også derfor sauer ikke setter seg til motverge mot dårlig behandling – de forventer at signalene om at de vil være i fred, respekteres.28 Når det ikke er paringstid har værene i en flokk et nært forhold til hverandre – det dannes sterke vennskapsbånd mellom individer, og værer som er venner viser stor hengivenhet for hverandre og forsvarer hverandre hvis den ene er svak.29

"Sauer er svært vare, de har meget godt syn og hørsel – og kan se og vurdere faren ved skikkelser på en kilometers avstand i åpent terreng. Synet deres tilsvarer en kikkert med 8 gangers forstørrelse."

Sauene går drektig i ca. 5 måneder. Bare timer etter fødselen følger lammene etter moren. Etter 6 uker beiter lammene like mye som de voksne sauene, men dier til de er ca. 6 måneder gamle.30 Lammene kjenner igjen moren på stemmen, og om et lam har kommet bort fra moren i flokken, leter de etter hverandre ved å rope. Lammet lærer morens stemme å kjenne allerede i fosterlivet.31

Sauer kommuniserer med lyder, kroppsspråk og lukt. Hver enkelt sau har en unik stemme, og alle individene i flokken - ikke bare mor og barn - kan identifisere hverandre bare på lyden av ropene.32 Kroppsspråket til sauer kan være vanskelig å tolke for mennesker. Ved smerte eller redsel lager de sjelden lyder, og gir fort opp fysisk motstand. I stressende situasjoner kan sauene virke passive. Det har likevel blitt påvist betydelig økning av hjertefrekvensen i slike situasjoner.33 Med andre ord kan mennesker misforstå og tro at sauer ikke «oppfatter» ubehagelige situasjoner – hvilket de selvsagt gjør, men de reagerer med passivitet snarere enn aggressivitet når de ikke har mulighet til å flykte.34 Imidlertid viser sauer tydelig omtanke og trøster andre sauer som er i ubehagelige situasjoner.35 Sauer kan bli opp til 12 år gamle, noen ganger eldre. 36

Forskere har studert sauers forhold til hverandre og vist at de gjenkjenner ansikter og ansiktsuttrykk godt, og har god hukommelse.37 En velutviklet evne til å gjenkjenne andre individer er sammenfallende med sterke og komplekse sosiale bånd. De kan også tolke sinnstilstander ut fra ansiktsuttrykk på både sauer og mennesker.38

I 2017 ble enda en studie om sauers evne til å gjenkjenne ansikter publisert.39 Den viste at sauer gjenkjenner både andre sauers og menneskers ansikter fra bilder og skjermer. Forskerne uttaler at dyrenes evne til ansiktsgjenkjennelse er på nivå med menneskers. Imidlertid kan man stille spørsmål ved om mennesker gjenkjenner sauers ansikter like godt som sauer gjenkjenner menneskers. Sauene lærte seg raskt å gjenkjenne mennesker de kun hadde sett på bilder, og de kunne også gjenkjenne bilde av et menneske de kjente i virkeligheten – uten trening.

"Sauer reagerer negativt fysisk og psykisk på å bli isolert fra flokken20, men et bilde av ansiktet til en sau de kjenner kan berolige dem mens de er alene – slik mennesker kan finne trøst i å se på bilder av venner og familie."

Sauer kan ikke bare gjenkjenne et stort antall ansikter - både andre sauers og menneskers – de kan også gjenkjenne dem etter flere år. Dette viser at sauer tenker på individer som ikke er tilstede, men som de husker. Det sammenfaller også med at sauer raskt oppdager og reagerer negativt hvis noen i flokken blir borte.40

Dr. Keith Kendrick, professor og etologiforsker ved Cambridge University, uttaler: «Sauer kan huske og respondere følelsesmessig på individer som ikke er tilstede (…) Sauer har, på samme måte som mennesker, spesialiserte områder i hjernen for aniktsgjenkjenning. Når sauer har slike sofistikerte evner til ansiktsgjennkjenning, må de også ha langt større sosiale behov enn vi har trodd.»41

Sauer reagerer negativt fysisk og psykisk på å bli isolert fra flokken42, men et bilde av ansiktet til en sau de kjenner kan berolige dem mens de er alene – slik mennesker kan finne trøst i å se på bilder av venner og familie.43

"(...)Studier viser at sauer gjenkjenner både andre sauers og menneskers ansikter fra bilder og skjermer. Forskere uttaler at dyrenes evne til ansiktsgjenkjennelse er på nivå med menneskers."

Sauer klarer kompliserte labyrint-tester, og lærer raskt assosiasjoner mellom ulike hendelser, inkludert å avlære seg tidligere kunnskap og ta til seg ny kunnskap når forutsetningene i testene endres. Forskerne fant at sauenes kognitive evner var minst like gode som apers: «Evne til å lære assosiasjoner mellom ulike stimuli, handlinger og resultater – for så å justere egne pågående handlinger til endringer i miljøet (…) hører til overordnede kognitive evner (…) Sauer kan utføre overordnende kognitive oppgaver som er viktige deler av primaters adferdsrepertoar, men som man tidligere ikke har vist i andre større dyr.»44 Forskningen viser også at sauene har et mentalt bilde av omgivelsene sine, og planlegger for fremtiden.45

I 2019 summerte en artikkel i «Animal Sentience» opp forskning som hittil er gjort på sauers kognitive og emosjonelle egenskaper, og fant blant annet at «sauer har evne til langtidsplanlegging (…) har utmerket generell hukommelse, god evne til å huske områder, lærer nye oppgaver etter bare noen få forsøk (…) sauer kan kategorisere ulike planter (…) og kan selv-medisinere seg basert på kunnskap om ulike smakserfaringer når de er syke (…) sauer har komplekse følelser som kognitiv forventing (pessimistisk eller optimistisk innstilling til nye situasjoner basert på tidligere erfaringer), emosjonelle reaksjoner til læring (glede over å klare en oppgave), emosjonell smitteeffekt (basis for empati) og sosial bufring (reagerer mindre negativt på stress når en artsfrende er i nærheten) (…) de viser individuelle personligheter.»46

Høner

Høner trives best i skogen. Der er det tett vegetasjon som de kan bruke til å gjemme seg for farer, samtidig som de kan drive sine daglige gjøremål. Flokken begynner sine aktiviteter i grålysningen, pusser seg og starter sin leting etter mat. I det fri beveger høner seg mye, og bruker dagen på å søke etter mat, undersøke omgivelsene og sosiale aktiviteter som sandbading. Flokken holder seg samlet under sine daglige gjøremål. De tar felles sandbad, hviler seg sammen og pusser hverandre – noe som styrker samholdet i flokken.47

Hønenes behov for sandbading er meget sterkt. Et normalt sandbad varer i ca. 20 minutter, og høna velger seg gjerne en solrik plass for sitt bad. Hun skraper opp sand med nebbet, flakser opp sand over ryggen med vingene og krafser opp sand med beina. Hun ruller seg over på siden og gnir hodet i sanden. I perioder ligger hun helt stille med lukkede øyne. Til slutt rister hun seg kraftig. Høner i flokk vil ofte sandbade samtidig, og ligger da inntil hverandre. Sandbading fyller en viktig sosial funksjon for hønene, i tillegg til å være nødvendig for velvære og hygiene.48

"(...) Høner innehar kommunikasjonsevner på høyde med visse primater og bruker sofistikerte signaler for å kommunisere sine intensjoner. Når de tar avgjørelser, tar hønene i beregning sin egen erfaring og kunnskap. De kan løse komplekse problemer og ha empati med individer som er i fare."
- Carolynn Smith, forsker ved Macquarie Universitet i Australia

Jungelhønene lever i flokker som gjerne består av én hane, 4-10 høner, kyllinger og ungfugler. Hver flokk har sitt eget revir på 30 til 140 m i diameter, som hanen forsvarer. De andre i flokken er ikke så knyttet til reviret; aktivitetene deres kan strekke seg inn i området til naboflokken. Høner trenger stor plass – de sparker i jorden, flakser med vingene, springer og flyr.49

Høner er svært sosiale. De skaper vennskapsbånd til hverandre innenfor flokken, og har et velutviklet kommunikasjonssystem av lyder og signaler.50 Høner har blitt forbundet med den såkalte «hakkeloven». Men med et rangsystem hvor alle kjenner alle, er ikke aggressivitet nødvendig for hønene. Får de lov til å ha sin individualdistanse på ca. seks meter i fred når de er i dårlig humør, har de ikke behov for å skade hverandre.51

Ut på dagen flyr høneflokken opp i et tre for å hvile og vagler seg der sammen. Om natten sover de i hviletreet, i midten av reviret. Det er viktig for hønene å kunne fly opp og sette seg på grener – både for hvilens og trygghetens skyld.52

Før en høne skal legge egg, går høna og hanen sammen for å se etter et passende redested. Et rede skjermet av vegetasjon er det ideelle, høna undersøker reirplassen etter et bestemt mønster – for så å krafse sammen redemateriale og grave seg ned i bakken med føttene. En høne legger naturlig 10 -15 egg i året i ett kull. Når høna legger egg, drar hun bort fra flokken og finner et skjermet sted hvor hun kan lage rede. Hun følges gjerne av hanen, som passer på at hun er trygg. Jungelhøna legger ett egg pr. dag til kullet er komplett; så ruger hun i ca 21 dager. Hanen passer også på høna i denne perioden, mens hun ikke kan vagle seg i sikkerhet om natten.53

“Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."
- Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London

Allerede før kyllingene er ute av egget kommuniserer de med hverandre og moren.54 Dersom kyllingen inni egget har problemer kan høna høre klagepip. Da snur hun litt på egget mens hun kommer med beroligende klukking. Straks etter klekking følger kyllingene etter moren. Helt fra sin første levedag er kyllingene veldig sosiale, helt avhengig av mor, og det hun lærer dem. Moren lærer dem blant annet hva de kan spise, hvordan de skal overleve og hvordan de skal kommunisere med andre høner. Høner som har kyllinger holder seg litt for seg selv og klukker og lokker på barna når de går for langt av gårde. Kyllingenes vandringer sammen med høna er essensielt for å lære hvordan de skal ta seg frem i reviret. Ved fare kommanderer høna kyllingene under sine vinger. Etter 12 uker sammen med mor, danner kyllingene en egen flokk som ikke blander seg med andre. Når de er ca. 18 uker, inntar de sin plass i de voksnes flokk.55 De blir ikke fullt ut voksne og kjønnsmodne før 20-25 uker.56

Atferdsforskere meldte allerede på 1990-tallet at høner kunne kommunisere med lyder som de formet i setninger, og at de hadde kartlagt minst 30 ulike slike setninger fra hønas verbale repertoar.57 Siden det har den etologiske forskningen på fugler – ikke minst høner – vist stadig mer omfattende evner.

Universitetslektor ved Canterbury Universitet, Annie Potts, uttaler: “Høner viser følelser lik våre egne (slik som sorg, redsel, glede).»58 Carolynn Smith, forsker ved Department of Brain, Behaviour and Evolution, ved Macquarie Universitet i Australia, forteller fra sin forskning på høner: “Høner kan være utspekulerte, de innehar kommunikasjonsevner på høyde med visse primater og bruker sofistikerte signaler for å kommunisere sine intensjoner. Når de tar avgjørelser, tar hønene i beregning sin egen erfaring og kunnskap. De kan løse komplekse problemer og ha empati med individer som er i fare."59

"Høner har blitt forbundet med den såkalte «hakkeloven». Men med et rangsystem hvor alle kjenner alle, er ikke aggressivitet nødvendig for hønene. Får de lov til å ha sin individualdistanse på ca. seks meter i fred når de er i dårlig humør, har de ikke behov for å skade hverandre."

I 2017 publiserte magasinet «Animal Cognition» en samleartikkel som konkluderer med at hønsefugler «har evne til tallforståelse; viser selvkontroll og selvvurdering, noe som er grunnlag for selvbevissthet; kommuniserer på komplekse måter som indikerer at de er i stand til å ta andres perspektiv; har kapasitet til å resonnere og dra logiske slutninger på nivå med 7-år gamle barn; har begrep om tidsintervaller og forventning om fremtidige hendelser; har sofistikert sosial adferd; viser evne til sosial manipulasjon og kompleks sosial læring på lignende måter som mennesker; har komplekse negative og positive følelser og viser evne til empati.»60

I 2018 kom enda en oppsummerende artikkel om hønsefuglers adferd og evner, publisert i magasinet «Behavioural Science»: «Vi har her vurdert hønsefuglers sanseevner, sosiale og seksuelle adferd, personlighet, følelsesmessige tilstander og kognitive evner (…) Noen av disse evnene overgår de som mennesker har (…) hønsefugler viser et bredt spekter av imponerende kognitive evner.»61

Professor i dyrevelferd ved Bristol University, Christine Nicol, uttaler: «Kyllinger har kapasitet til å mestre ferdigheter og utvikle evner som et menneskebarn tar måneder og år for å oppnå. Det tar en kylling bare få timer for å utvikle evne til å oppfatte symbol- og tallforståelse på linje med det barn har etter måneder og år.»

  1. "Dyr i forsøk i 2020", Mattilsynet.no (2020) ,
  2. "Dyrehold og dyrevelferd" St.meld. 12 (2002-2003)
  3. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994).  Gyldendal forlag
  4. "Med krøll på halen" Arnulf Jensen (1997),  s. 11
  5. ”A note on visual, olfactory and spatial cue use in foraging behaviour of pigs: indirectly assessing cognitive ability”, Croney, C. (2003), Applied Animal Behaviour Science 83: s. 303-308
  6. "Med krøll på halen" Arnulf Jensen (1997), s.11
  7. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag.
  8. "Dyrehold og dyrevelferd" St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd
  9. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag.
  10. «Kunsten å bli tam» Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  11. "Dyrehold og dyrevelferd" St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  12. "Dyras atferd", Jensen, P. (2001),
  13. "Social behaviour in farm animals",Keeling, og Gonyou (2001) CABI Publishing
  14. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag
  15. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994).  Gyldendal forlag
  16. "Wild Boar", animalia.bio (2021)
  17. "How Does Weaning Age Affect the Welfare of the Nursery Pig?" porkgateway.org, 04.23. 2012
  18. "Thinking pigs: A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus", Marino og Colvin, University of California,  Johnson, K. A, McGlone, J. A, Carter, Gentry, G.J (2012) escholarship.org
  19. "Dyrehold og dyrevelferd" St.meld. nr. 12 (2002-2003) 
  20. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994).  Gyldendal forlag.
  21. "Emotions on the loose: emotional contagion and the role of oxytocin in pigs. Animal cognition". Reimert, I., Bolhuis, J. E., Kemp, B., & Rodenburg, T. B. (2014). DOI 10.1007/s10071-014-0820-6
  22. Thinking pigs: A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus", Marino, L & Colvin, C.M (2015) University of California, " escholarship.org
  23. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag.
  24. "Dyrehold og dyrevelferd"  St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 72
  25. «Kunsten å bli tam»  Bergljot Børresen (1994), Gyldendal forlag
  26. "Dyrehold og dyrevelferd"  St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 72
  27.   «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag
  28. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994) Gyldendal forlag.
  29. ”The Social Organization of Feral Ovis aries Ram Groups in the Pre‐rut Period”,  Ethology, Wiley Online Library", Rowell, (1993), onlinelibrary.wiley.com
  30. "Dyrehold og dyrevelferd" St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 72
  31. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag.
  32. "Clever sheep recognise faces and self medicate", Independent (2006),  independent.co.uk
  33. "Dyrehold og dyrevelferd" St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 73
  34. Semantics Scholar, semanticscholar.org, hentet 09.07.2021
  35. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag.
  36. "Dolly the sheep dies young", New Scientist (2003)   newscientist.co
  37. Behavioural and neurophysiological evidence for face identity and face emotion processing in animals»,  Tate et al, (2006) «Royal Society of Biological Science,
  38. "Amazing powers of sheep", news.bbc.co.uk (2001) "
  39. "Sheep recognize familiar and unfamiliar human faces from two-dimensional images" Knolle, F., Goncalves, R.P, Morton, J.A (2017) Royal Society Open Science,  royalsocietypublishing.org
  40. "Amazing powers of sheep", BBC News (2001), news.bbc.co.uk
  41. "Amazing powers of sheep", BBC News (2001) news.bbc.co.uk
  42.   "The effect of isolation and separation on the metabolism of sheep", P.W.M.van Adrichem & J.E.Vogt (1993) Volume 33, Issues 1–2, January 1993, Pages 151-159 fra sciencedirect.com
  43. "Familiar Pictures Reduce Separation Anxiety in Sheep"Centre for Agriculture and Bioscience International (2014),  cabi.org
  44. "Executive Decision-Making in the Domestic Sheep", Morton AJ, Avanzo L (2011)  PLoS ONE 6(1): e15752. doi.org
  45. The telegraph (2011) "Sheep are far smarter than previously thought"telegraph.co.uk
  46. "Intelligence, complexity, and individuality in sheep". Marino, Lori and Merskin, Debra (2019)  Animal Sentience 25(1)
  47. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994).Gyldendal forlag.
  48. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994), Gyldendal forlag; Jensen, 1993, ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget
  49. «Kunsten å bli tam»,Bergljot Børresen (1994), Gyldendal forlag; Jensen, 1993, ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget
  50. "Chicken" Annie Potts (2012), 
  51. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag; Jensen, 1993, ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget.
  52. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994), Gyldendal forlag.
  53. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994), Gyldendal forlag
  54. "Chicken" Annie Potts (2012), 
  55. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994). Gyldendal forlag
  56.   "Behavioral Ecology", Favati et. al (2015), Volume 27, Issue 2, March-April 2016, Pages 484–493, in Oxford Academic
  57. «Kunsten å bli tam», Bergljot Børresen (1994), Gyldendal forlag
  58. "Chicken". Potts, Annie.  London: Reaktion Books, 2012.
  59. "The startling intelligence of the common chicken", Smith, L. C, & Zielinski, L. S, (2014)  scientificamerican.com/article
  60. "Thinking chickens: a review of cognition, emotion, and behavior in the domestic chicken" Marino. L (2017)  fra link.springer.com
  61. "Sophisticated Fowl: The Complex Behaviour and Cognitive Skills of Chickens and Red Junglefowl" Garnham, L. Løvlie. H (2018), mdpi.com

Griser og andre landbruksdyr

Fakta

  • I 2019 ble det brukt 466 griser, 517 sauer, 1184 høner, 110 kuer, 130 hester, 642 «andre pattedyr» og 11 570 «andre fugler» til forsøk i Norge.
  • Griser er svært sosiale dyr, som viser mange av de samme sosiale gledene som hunder – f.eks. lek og fysisk nærhet med hverandre.
  • Forskere har studert sauers forhold til hverandre og vist at de gjenkjenner ansikter og ansiktsuttrykk godt, og har god hukommelse.
  • Atferdsforskere meldte allerede på 1990-tallet at høner kunne kommunisere med lyder som de formet i setninger, og at de hadde kartlagt minst 30 ulike slike setninger fra hønas verbale repertoar.