Griser og andre landbruksdyr i forsøk

Oppdatert 12.06.2023

Det brukes flere ulike landbruksdyr i forsøk i Norge. Ifølge Mattilsynets statistikk ble det i brukt 696 griser, 736 sauer og 1298 høns som forsøksdyr i 2020.1 Tallene varierer mye fra år til år. I 2016 ble det gjennomført to store forsøk med til sammen 20 000 høns2 og i 2018 ble det brukt 3 214 småfe.3 Mange av forsøkene gjøres for å finne løsninger på problemene som oppstår i intensivt husdyrhold. Dyrene kan med hensikt bli smittet med ulike sykdommer for å forske på sykdomsutvikling. Andre forsøk gjennomføres med sikte på å øke produktiviteten, for eksempel ved å undersøke hva slags fôr som gir raskest vekst hos dyrene. Griser brukes i tillegg i kirurgitrening4 og høner brukes til antistoffproduksjon i legemiddelindustrien.5 I forsøk utsettes dyrene for gjentatte belastninger som for eksempel blodprøveuttak, lungeskylleprøver, vaksineringer, vomsaftuttak, bedøvelse og elektriske støt.

Hvordan lever forsøksdyrene?

For hold av høns, svin og småfe i landbruksrelaterte forsøk gjelder de samme minimumskravene som gjelder for landbruket generelt. Dette er regulert i egne holdforskrifter for hver enkelt art. Men Mattilsynet kan i godkjenningen av forsøk tillate avvik fra disse forskriftene. Ifølge forsøksdyrforskriften skal en gris på 70 til 100 kg skal ha minimum 1 m² gulvarea.6 Dette er noe mer areal enn i den generelle holdforskriften for gris hvor kravet er minimum 0,8 m² for en gris på 110 kg.7 Forøvrig står det i forsøksdyrforskriften at griser kan holdes i mindre oppholdsenheter for kortere perioder hvis forsøket krever det. Høner på ca. 1 kg skal ha 0,09 m² per fugl og minstearealet i hele oppholdsenheten skal være 2 m², men fugler kan oppstalles i mindre oppholdsenheter hvis det av “vitenskapelige grunner” ikke er mulig å overholde minstekravene. Sauer på 60 kg skal ha 1,5 m² hver seg.8 Det er ikke krav om at griser og høns skal få være ute.

Hvilke type forsøk utsettes dyrene for?

I 2020 ble 490 griser benyttet til terminale forsøk. Dette er forsøk hvor grisene legges i narkose og blir avlivet før de våkner opp igjen.9 I mange tilfeller er hensikten med disse forsøkene å trene helsepersonell på å håndtere akutte blødninger eller øve på kirurgiske teknikker. Grisene får noen ganger påført skuddskader eller andre traumer før man begynner å operere. Denne typen øvelser har blitt kritisert fordi forskning viser at bruk av simulatorer eller andre læringsmetoder gir like godt læringsutbytte.10 En undersøkelse fra 2012 viste at 22 av 28 medlemsland i NATO ikke lenger bruker levende dyr i militærtrening. Norge er ett av få land som fortsatt gjør dette, til tross for at alternativer som ikke skader dyr finnes.11

Grisene får noen ganger påført skuddskader eller andre traumer før man begynner å operere.

Høns brukes til å produsere antistoffer som benyttes i legemiddelindustrien. For å produsere antistoffer vaksineres hønene gjentatte ganger. Sprøytene settes intramuskulært i brystmusklene, hvilket kan gi skader i muskulaturen.12 I tillegg til skader i muskultaturen opplever hønene de samme påkjenningene som mange høns i eggindustrien gjør - de lever i bur med høy dyretetthet, opplever stress i forbindelse med bæring og håndtering og får aldri se dagslys.

Sauer blir benyttet blant annet til å forske på fôrutnyttelse, reproduksjon og sykdomsutvikling. For å forstå sykdommer blir sauene i noen forsøk med hensikt utsatt for smitte. Deretter vil man undersøke hvordan sykdommen påvirker sauen gjennom f. eks. blodprøver og annen diagnostikk. Til slutt avlives ofte sauen for å gjennomføre obduksjon. Et nylig forsøk gikk ut på at man smittet flere lam med en sykdom kalt sjodogg.13 Dette er en sykdom som gir redusert immunforsvar og dermed økt risiko for infeksjon med andre bakterier, blant annet stafylokokker, som kan forårsake blodforgiftning, leddbetennelser og lungebetennelse.14 Et annet nylig forsøk ble gjennomført for å utvikle strømhalsbånd til sau. I dette forsøket satt man ut sauer med elektriske GPS-halsbånd ut på beite. For å holde sauene innenfor et bestemt område ble det laget et virtuelt gjerde på GPS og hvis dyrene krysset den virtuelle grensen ville de få et elektrisk støt.15

For å forstå sykdommer blir sauene i noen forsøk med hensikt utsatt for smitte.

Drøvtyggere har blitt identifisert som den største menneskeskapte enkeltkilden til metangassutslipp. Forsøk gjennomføres derfor for å undersøke om ulike typer fôr fører til ulike grader av utslipp. I disse forsøkene må dyrene ofte stå enslig i en tett boks for å fange opp metan. Dette til tross for at det er godt kjent at sauer er svært sosiale flokkdyr. Dyrene utsettes i mange tilfeller også for uttak av vomsaft, noe som regel er ubehaglig for sauene. Uttaket gjøres ved at en tube settes gjennom halsen og ned til vomma for å suge opp væske.16 17

Landbruksdyr som brukes i forsøk gjennomgår de samme utfordringene som dyr i landbruket generelt. De opplever ofte liten bevegelsesfrihet, mangel på stimulerende miljø og høner og griser får aldri være ute. Forsøksdyrene må i tillegg tåle belastningene forsøket krever, som for eksempel isolasjon fra resten av flokken, bli smittet med sykdommer og ekstra håndtering av mennesker. Mange av utfordringene man forsøker å løse med bruk av landbruksdyr i forsøk er utfordringer som ikke hadde oppstått hvis man ikke hadde hatt et industrielt landbruk: f. eks. sykdommer som oppstår ved høy dyretetthet og ved dårlig hygiene. Metangassutslipp hadde ikke vært et problem hvis man hadde unngått å produsere mange drøvtyggere. Når det gjelder kirurgisk trening på levende griser har dette vist seg å være unødvendig og uetisk.

  1. Mattilsynet. Rapport “Bruk av dyr i forsøk 2020”.
  2. Mattilsynet. Rapport “Bruk av dyr i forsøk 2016”.
  3. Mattilsynet. Rapport “Bruk av dyr i forsøk 2018”.
  4. Forsvaret. “Øver på sanitet før NATO-beredskap”. 17.06.2021.
  5. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Antistoffproduksjon” Godkjenningsdato 01.04.2019.
  6. Lovdata. “Forskrift om bruk av dyr i forsøk” FOR-2017-04-05-451.
  7. Lovdata. “Forskrift om hold av svin” FOR-2020-06-10-1166.
  8. Lovdata. “Forskrift om bruk av dyr i forsøk” FOR-2017-04-05-451.
  9. Mattilsynet. Rapport “Bruk av dyr i forsøk 2020”.
  10. Rubeis G, Steger F. Is live-tissue training ethically justified? An evidence-based ethical analysis. Altern Lab Anim. 2018 May;46(2):65-71. doi: 10.1177/026119291804600206. PMID: 29856644.
  11. Gala SG, Goodman JR, Murphy MP, Balsam MJ. Use of animals by NATO countries in military medical training exercises: an international survey. Mil Med. 2012 Aug;177(8):907-10. doi: 10.7205/milmed-d-12-00056.
  12. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Antistoffproduksjon” Godkjenningsdato 01.04.2019.
  13. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Persistens - overføring av A. phagocytophilum-smitte mellom flått og sau. Godkjenningsdato 21.09.2018.
  14. Veterinærinstituttet. “Anaplasmose (sjodogg)” Lest 09.06.2023.
  15. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Virtuelle gjerder for sau” Godkjenningsdato 03.07.2018.
  16. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Grass to Gas: Metanutslipp fra sau (ERANET-prosjekt)” Godkjenningsdato 03.07.2020.
  17. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Respirasjonskammer sau”. Godkjenningsdato 29.01.2019.

Griser og andre landbruksdyr

Fakta

  • Det brukes flere ulike landbruksdyr i forsøk i Norge, som griser, sauer og høner.
  • Landbruksdyr i forsøk opplever ofte liten bevegelsesfrihet, mangel på stimulerende miljø og høner og griser får aldri være ute.
  • Forsøksdyrene blir utsatt for belastninger som for eksempel isolasjon fra resten av flokken, å bli smittet med sykdommer og ekstra håndtering av mennesker.