Griser og andre landbruksdyr i forsøk

Oppdatert 12.06.2023

Det brukes flere ulike landbruksdyr i forsøk i Norge. Ifølge Mattilsynets statistikk ble det i brukt 696 griser, 736 sauer og 1298 høns som forsøksdyr i 2020.¹ Tallene varierer mye fra år til år. I 2016 ble det gjennomført to store forsøk med til sammen 20 000 høns² og i 2018 ble det brukt 3 214 småfe.³ Mange av forsøkene gjøres for å finne løsninger på problemene som oppstår i intensivt husdyrhold. Dyrene kan med hensikt bli smittet med ulike sykdommer for å forske på sykdomsutvikling. Andre forsøk gjennomføres med sikte på å øke produktiviteten, for eksempel ved å undersøke hva slags fôr som gir raskest vekst hos dyrene. Griser brukes i tillegg i kirurgitrening⁴ og høner brukes til antistoffproduksjon i legemiddelindustrien.⁵ I forsøk utsettes dyrene for gjentatte belastninger som for eksempel blodprøveuttak, lungeskylleprøver, vaksineringer, vomsaftuttak, bedøvelse og elektriske støt.

Hvordan lever forsøksdyrene?

For hold av høns, svin og småfe i landbruksrelaterte forsøk gjelder de samme minimumskravene som gjelder for landbruket generelt. Dette er regulert i egne holdforskrifter for hver enkelt art. Men Mattilsynet kan i godkjenningen av forsøk tillate avvik fra disse forskriftene. Ifølge forsøksdyrforskriften skal en gris på 70 til 100 kg skal ha minimum 1 m² gulvarea.⁶ Dette er noe mer areal enn i den generelle holdforskriften for gris hvor kravet er minimum 0,8 m² for en gris på 110 kg.⁷ Forøvrig står det i forsøksdyrforskriften at griser kan holdes i mindre oppholdsenheter for kortere perioder hvis forsøket krever det. Høner på ca. 1 kg skal ha 0,09 m² per fugl og minstearealet i hele oppholdsenheten skal være 2 m², men fugler kan oppstalles i mindre oppholdsenheter hvis det av “vitenskapelige grunner” ikke er mulig å overholde minstekravene. Sauer på 60 kg skal ha 1,5 m² hver seg.⁸ Det er ikke krav om at griser og høns skal få være ute.

Hvilke type forsøk utsettes dyrene for?

I 2020 ble 490 griser benyttet til terminale forsøk. Dette er forsøk hvor grisene legges i narkose og blir avlivet før de våkner opp igjen.⁹ I mange tilfeller er hensikten med disse forsøkene å trene helsepersonell på å håndtere akutte blødninger eller øve på kirurgiske teknikker. Grisene får noen ganger påført skuddskader eller andre traumer før man begynner å operere. Denne typen øvelser har blitt kritisert fordi forskning viser at bruk av simulatorer eller andre læringsmetoder gir like godt læringsutbytte.¹⁰ En undersøkelse fra 2012 viste at 22 av 28 medlemsland i NATO ikke lenger bruker levende dyr i militærtrening. Norge er ett av få land som fortsatt gjør dette, til tross for at alternativer som ikke skader dyr finnes.¹¹

Grisene får noen ganger påført skuddskader eller andre traumer før man begynner å operere.

Høns brukes til å produsere antistoffer som benyttes i legemiddelindustrien. For å produsere antistoffer vaksineres hønene gjentatte ganger. Sprøytene settes intramuskulært i brystmusklene, hvilket kan gi skader i muskulaturen.¹² I tillegg til skader i muskultaturen opplever hønene de samme påkjenningene som mange høns i eggindustrien gjør - de lever i bur med høy dyretetthet, opplever stress i forbindelse med bæring og håndtering og får aldri se dagslys.

Sauer blir benyttet blant annet til å forske på fôrutnyttelse, reproduksjon og sykdomsutvikling. For å forstå sykdommer blir sauene i noen forsøk med hensikt utsatt for smitte. Deretter vil man undersøke hvordan sykdommen påvirker sauen gjennom f. eks. blodprøver og annen diagnostikk. Til slutt avlives ofte sauen for å gjennomføre obduksjon. Et nylig forsøk gikk ut på at man smittet flere lam med en sykdom kalt sjodogg.¹³ Dette er en sykdom som gir redusert immunforsvar og dermed økt risiko for infeksjon med andre bakterier, blant annet stafylokokker, som kan forårsake blodforgiftning, leddbetennelser og lungebetennelse.¹⁴ Et annet nylig forsøk ble gjennomført for å utvikle strømhalsbånd til sau. I dette forsøket satt man ut sauer med elektriske GPS-halsbånd ut på beite. For å holde sauene innenfor et bestemt område ble det laget et virtuelt gjerde på GPS og hvis dyrene krysset den virtuelle grensen ville de få et elektrisk støt.¹⁵

For å forstå sykdommer blir sauene i noen forsøk med hensikt utsatt for smitte.

Drøvtyggere har blitt identifisert som den største menneskeskapte enkeltkilden til metangassutslipp. Forsøk gjennomføres derfor for å undersøke om ulike typer fôr fører til ulike grader av utslipp. I disse forsøkene må dyrene ofte stå enslig i en tett boks for å fange opp metan. Dette til tross for at det er godt kjent at sauer er svært sosiale flokkdyr. Dyrene utsettes i mange tilfeller også for uttak av vomsaft, noe som regel er ubehaglig for sauene. Uttaket gjøres ved at en tube settes gjennom halsen og ned til vomma for å suge opp væske.^{16 17}

Landbruksdyr som brukes i forsøk gjennomgår de samme utfordringene som dyr i landbruket generelt. De opplever ofte liten bevegelsesfrihet, mangel på stimulerende miljø og høner og griser får aldri være ute. Forsøksdyrene må i tillegg tåle belastningene forsøket krever, som for eksempel isolasjon fra resten av flokken, bli smittet med sykdommer og ekstra håndtering av mennesker. Mange av utfordringene man forsøker å løse med bruk av landbruksdyr i forsøk er utfordringer som ikke hadde oppstått hvis man ikke hadde hatt et industrielt landbruk: f. eks. sykdommer som oppstår ved høy dyretetthet og ved dårlig hygiene. Metangassutslipp hadde ikke vært et problem hvis man hadde unngått å produsere mange drøvtyggere. Når det gjelder kirurgisk trening på levende griser har dette vist seg å være unødvendig og uetisk.

1. Mattilsynet. Rapport “Bruk av dyr i forsøk 2020”.
2. Mattilsynet. Rapport “Bruk av dyr i forsøk 2016”.
3. Mattilsynet. Rapport “Bruk av dyr i forsøk 2018”.
4. Forsvaret. “Øver på sanitet før NATO-beredskap”. 17.06.2021.
5. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Antistoffproduksjon” Godkjenningsdato 01.04.2019.
6. Lovdata. “Forskrift om bruk av dyr i forsøk” FOR-2017-04-05-451.
7. Lovdata. “Forskrift om hold av svin” FOR-2020-06-10-1166.
8. Lovdata. “Forskrift om bruk av dyr i forsøk” FOR-2017-04-05-451.
9. Mattilsynet. Rapport “Bruk av dyr i forsøk 2020”.
10. Rubeis G, Steger F. Is live-tissue training ethically justified? An evidence-based ethical analysis. Altern Lab Anim. 2018 May;46(2):65-71. doi: 10.1177/026119291804600206. PMID: 29856644.
11. Gala SG, Goodman JR, Murphy MP, Balsam MJ. Use of animals by NATO countries in military medical training exercises: an international survey. Mil Med. 2012 Aug;177(8):907-10. doi: 10.7205/milmed-d-12-00056.
12. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Antistoffproduksjon” Godkjenningsdato 01.04.2019.
13. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Persistens - overføring av A. phagocytophilum-smitte mellom flått og sau. Godkjenningsdato 21.09.2018.
14. Veterinærinstituttet. “Anaplasmose (sjodogg)” Lest 09.06.2023.
15. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Virtuelle gjerder for sau” Godkjenningsdato 03.07.2018.
16. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Grass to Gas: Metanutslipp fra sau (ERANET-prosjekt)” Godkjenningsdato 03.07.2020.
17. Mattilsynet. Forsøksdyrsøknader. “Respirasjonskammer sau”. Godkjenningsdato 29.01.2019.