Kaniner og gnagere

Oppdatert 25.05.2023

Kaniner og gnagere er blant de vanligste forsøksdyrene, og deres behov blir ofte undervurdert. Men empati er studert i både mus, rotter og kaniner, og disse dyrene har velutviklede kognitive og sosiale evner.

Kaniner og gnagere holdes ofte i bur i laboratorier. Men de har stort bevegelsesbehov, har tette sosiale bånd til hverandre og har en lang rekke behov som de aldri får utløp for som forsøksdyr.

I 2019 ble det brukt 54 350 mus, 3 324 rotter, 386 marsvin, 14 kaniner og 1572 «andre gnagere» til forsøk i Norge.1

Marsvin

Marsvin er nysgjerrige, oppvakte og tillitsfulle flokkdyr. Deres uttrykksfulle og godmodige vesen gjorde at de ble sett på som ypperlige familiedyr allerede for flere tusen år siden av inkaene,2 og senere av de spanske erobrerne som brakte dem over havet fra Sør-Amerika til Europa. Frem til i dag har marsvinet fortsatt å sjarmere menneskene med sin livlige og vennlige personlighet, men har også mange av sine evner og behov som ville dyr, intakt.3

"Frem til i dag har marsvinet fortsatt å sjarmere menneskene med sin livlige og vennlige personlighet, men har også mange av sine evner og behov som ville dyr, intakt."

Marsvinet slik vi kjenner det finnes ikke lenger i vill tilstand, men noen fjerne slektninger lever i skogene og fjellene i Sør-Amerika. Her trives de i flokker på noen titalls dyr og lever i områder med høyt gress og i huler hvor de kan gjemme seg fra naturlige fiender.4 5

Marsvin er sosiale dyr og trives dårlig alene. Vanligvis dannes et harem bestående av et hanndyr og flere hunndyr. Marsvin følger et strikt hierarki og aggressivitet er sjelden å observere i en stabil flokk. Cappelens kjæledyrbøker: Marsvin, Behrend, K. (1998) . Sterke bånd knyttes innad i flokken og de kommuniserer med hverandre ved hjelp av et sofistikert kroppsspråk og et stort repertoar av ulike klukke- og brummelyder. Klukking og kurring uttrykker tilfredshet, mens høy piping eller hyling kan uttrykke redsel. Når marsvinene hilser på hverandre snuser de på hverandre nese mot nese og grynter.6

"Marsvin er sosiale dyr og trives dårlig alene".

Til tross for den litt klumpete kroppen og de relativt korte beina er de overraskende lette på foten og beveger seg raskt i terrenget hvis de får muligheten. De kan også gjøre store sprang i lufta av ren tilfredshet, en atferd som kalles “popcorning” på engelsk, da det kan sammenlignes med et popcorn som spretter opp og popper.7

Marsvin bruker flukt som forsvarsmekanisme, og dette gjør at de er svært vaktsomme og oppmerksomme. I levemiljøet sitt lager de et nettverk av stier som de kjenner ut og inn og som gir dem mulighet til å rømme unna farer raskt. Hvis det ikke finnes noen fluktmulighet kan marsvinet falle stiv om for å spille død for å ikke bli oppdaget av fienden. De holder alltid kontakt med hverandre og mens de beiter sitter ett av dyrene litt avsides og holder vakt, så snart vokteren merker den minste forandring i omgivelsene utstøter hun et høyt hyl, hvorpå de andre forter seg i sikkerhet.8

Døgnrytmen hos marsvin varierer, men de er mest aktive tidlig på morgenen og tidlig på kvelden. De sover kun i korte perioder. 9 Når de ikke sover bruker de tiden på å spise, utforske nærmiljøet, stelle hverandre og tygge på ting. Tennene vokser hele livet og slites ned ved tygging av mat, men marsvin er også avhengige av å ha noe å slipe tennene ned på som f. eks. treverk. Ved fravær av dette kan marsvinene få store problemer med for lange og for spisse tenner som igjen kan føre til smerte og vanskeligheter med å ta til seg føde.10

Dietten til marsvin kan være svært variert og de trives med å spise alt fra tørt gress til frukt, korn og frø. Marsvin er et av få dyr, i tillegg til mennesket, som ikke selv produserer C-vitamin og derfor må få dette gjennom kosten.11 12

Nyfødte marsvin er spesielle ved at de er helt utviklet når de kommer til verden. Pelsen er tykk og blank og de kan straks ta til seg fast føde. Melketennene felles i mens de ligger i livmoren og øynene åpnes allerede 14 dager før de fødes. Etter bare noen timer begynner de å løpe omkring, hoppe og leke med hverandre. De har et stort bevegelsesbehov og lekeatferden opprettholdes til de blir kjønnsmodne ved 5 til 8 ukers alder. Når marsvinbarna ikke leker, ligger de gjerne tett inntil andre medlemmer av familien og sover eller pusser og steller hverandre.13 

"Nyfødte marsvin er spesielle ved at de er helt utviklet når de kommer til verden".

Sansene til marsvinet er svært velutviklede. Øynene kan oppfatte flere ulike farger 14 og synsvidden er på hele 340 grader. Luktesansen brukes i søken etter mat og spiller en viktig rolle i seksualatferden og i kontakt med andre marsvin. Et dyr som ikke hører til i flokken kjennes straks igjen på lukten. Hørselen til marsvin er også utmerket og de lærer raskt hva ulike lyder betyr.15

Kanin

Kaniner lever i områder med skog og eng, dyrket mark eller sandbakker.16 De har et stort aktivitetsbehov, løper fort og hopper høyt. Og selv om disse egenskapene er en del av tilpasningen til livet som et jaget dyr med mange naturlige fiender, viser kaniner tydelig glede over fysisk utfoldelse også når de føler seg trygge.17 De "tamme" kaninene som holdes i fangenskap for ulike formål har lik adferd som ville kaniner.18 Kaniner som sees i det fri i Norge er trolig opprinnelig tamkaniner.

"I en kaninkoloni kan opptil 70 dyr leve i samfunn tett på hverandre."

Det naturlige levesettet er par, eller små grupper med flere par innad i gruppen.19 Ungene sine føder de imidlertid i en annen type huler - enkle hull som ligger nærmere overflaten.20 Kaniner som er venner eller par blir svært knyttet til hverandre, og ligger tett inntil hverandre eller snute mot snute, mens de vasker og steller hverandre.21 Kaniner som er svært knyttet til hverandre sørger hvis vennen dør – sorgreaksjonene er sterkt individuelle, men mange kan bli apatiske/deprimerte og slutte å spise.22 Dette er alvorlig for kaniner, og kan i verste fall resultere at den andre kaninen også dør av sorgreaksjonen.

Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner.23 Konflikter oppstår sjelden med individer i samme gruppe. Slosskamper i naturen er gjerne mellom hanner i forsvar av territorie, eller mellom hunner om retten til en hule. Hanner kan legge seg imellom når hunner sloss.24 Som oftest flytter unge hanner ut og danner nye grupper, istedenfor å sloss.25

"Kaniner som er svært knyttet til hverandre sørger hvis vennen dør – sorgreaksjonene er sterkt individuelle, men mange kan bli apatiske/deprimerte og slutte å spise."

Hvert par har sine private familiehuler som er tilknyttet andre kaniners huler i omfattende underjordiske systemer, med ganger inn til «fellesrom». Disse hulene ligger dypt under jorden, og det er her kaninene bor. Det underjordiske kaninsamfunnet holdes rent, fordi kaninene eter opp ekskrementer eller gjør i fra seg over jorden.26 Ungene sine føder de imidlertid i en annen type huler - enkle hull som ligger nærmere overflaten.27 Kaniner får ofte to unger i ett kull. Yngre kaninmødre må bygge egne huler til barna, mens eldre hunner bygger "barnehager" for ungene midt inne i “kaninbyen”. Mor besøker bare ungene når de trenger mat 1-2 ganger hver natt, ellers oppholder hun seg i en annen hule sammen med faren. Ungene er både ute av stand til å se og gå.28 Men moren forsvarer ungene fryktløst, og viser et stort sinne hvis de skulle være i fare. Når ungene er 3 uker gamle begynner de å spise selv, og de begynner å bli voksne når de er fire måneder, selv om de ikke er fullt utviklede før ett år. Når ungene er ca. tre uker gamle tar en av foreldrene dem med på småturer, og lærer dem å skaffe mat og passe seg for farer.29 Ungene får gjerne melk til de er åtte uker, mens de er sammen med moren ute.30 Ungene lærer av begge foreldrene, og følger etter dem så fort de er i stand til å bevege seg utenfor hulen der de er født. De er også sosiale med andre kaniner i gruppen, og tilbringer tid med dem.31 Kaninungene er nysgjerrige, mens foreldrene er mer vaktsomme og "gjeter" ungene, eller advarer dem ved å stampe i bakken dersom de vil at de skal være mer forsiktige.

Stamping som faresignal brukes også for å advare alle de andre kaninene i gruppen.32 Kaninenes språk er ellers ikke overtydelig. Som "byttedyr" vil de ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, og deres måte å vise f.eks. misnøye på er ikke tydelig og høylytt for utenforstående.33 Kaninenes kommunikasjon er likevel full av små nyanser i kroppsspråk, og de lager også vennskapelige lavmælte gryntelyder til hverandre. Hvis en kanin blir tatt av rovdyr, skriker den høyt, noe som av og til kan få fienden til å slippe taket. Lukt er viktigere for kaniner enn syn i forhold til gjenkjennelse av familie- og flokkmedlemmer. De gnir kinnkjertlene sine mot ting for å markere at det tilhører dem, og de markerer ungene i gruppen med lukt.34

"Hvert par har sine private familiehuler som er tilknyttet andre kaniners huler i omfattende underjordiske systemer, med ganger inn til «fellesrom». Disse hulene ligger dypt under jorden, og det er her kaninene bor. "

Kaniner spiser gressarter, blomster, røtter, bark og lyng - og de må også spise en av to typer ekskrementer fra seg selv for at fordøyelsen skal fungere. De tåler dårlig sterk varme og hviler gjerne i jordgroper, under busker, eller i hulene sine hvis det er for varmt. De er mest aktive om natten - de eldre hannkaninene våger seg først ut, noen timer før solnedgang, og når det er mørkt kommer alle kaninene frem fra hulene sine.35

Perioden når de er over bakken varer ca. 14 timer, og da bruker de 44 % av tiden til å gresse og finne mat, 33 % av tiden til å hvile eller sitte og observere; 13 % til aktiv bevegelse som hoppe, sprette og løpe og 10 % til andre aktiviteter.36 Sosialt samvær foregår både i aktivitet, slik som lek, og i hvile, slik som å sitte sammen. Kaniners fysiske aktivitet og lek er intensiv og dynamisk - de hopper høyt, kryper, spretter i sikk-sakk, løper raskt, gjør lange sprang, bråstopper og bråstarter, gjør "piruetter" og snur i luften.37 De graver også som ledd i lek og utfoldelse - i tillegg til å grave etter røtter.38 Gnaging er også en form for lek - og de kan kaste kvister og andre ting rundt seg. Kaniner som føler seg trygge og komfortable ligger og hviler under busker eller i jordfordypninger, de strekker seg, ruller seg i sand, og kan også ligge og sole seg.39 Kaninene skifter mellom hvileperioder på flere timer og perioder med stor fysisk aktivitet.40 Et normalt revir for et kaningruppe er 5 000 - 50 000 kvadratmeter (5 - 50 mål).41

Kaniner klarer seg ikke godt i norsk natur – særlig ikke når de er født i fangenskap. De bør derfor generelt ikke anses som ville dyr her, men hjelpetrengende dyr som bør tas vare på.

Rotter og mus

De fleste vet noe om mus og rotter, men de færreste vet at de kan bruke redskaper, har velutviklede kognitive evner, er avanserte sosiale dyr og viser empati og altruisme. Mens studier på mange andre ville dyr forblir vanskelig og kunnskapen om dem forblir mangelfull, har forskere nå stor kunnskap om rotter og mus – fordi de har klart å overleve i menneskets fangenskap. Det er ikke til dyrenes fordel, men det har lært mennesker mer om hvilke evner de egentlig har. Samtidig må man huske at alle de ville dyrene som lever sine liv uten at mennesker får intimt innblikk i dem, har like mye grunnlag for følelser og evner som de dyrene som er grundigere studert.

"Rotter og mus kan bruke redskaper, har velutviklede kognitive evner, er avanserte sosiale dyr og viser empati og altruisme."

Forskere har nå bevist empatisk adferd i mange arter – herunder mus og rotter.42 En forsker ved Universitetet i Chicago publiserte i 2011 en studie om rotter som hjalp andre rotter ut av bur i laboratoriet. Rottene valgte å først hjelpe en annen rotte ut, istedenfor åpne et annet bur med sjokolade i – deretter åpnet rotta også buret med sjokolade og begge rottene delte belønningen.43 Skeptikere mente at det ikke var empati, men av «egoistiske hensyn» fordi den ene rotta ville leke med den andre rotta. Så viste forsøk at rotter reagerte mer på smerte etter å ha sett at andre rotter ble utsatt for det. De hadde en ren kroppslig innlevelse i den andre rottas følelser. Man beviste også at rotter nærmet seg og trøstet rotter som hadde blitt utsatt for smerte – også med risiko for seg selv.44 Det er nå anerkjent innenfor adferdsforskning at rotter har evne til empati. Dyrene føler sorg over tap av artsmedlemmer som de er knyttet til. Mus brukes som forskningmodell for menneskers depresjon, og medikamenter mot depresjon fungerer på både mus og mennesker.45 Studier av bl.a. rotter viser at dyrene også har en velutviklet sans for å oppdage ulik og urettferdig behandling – og protestere mot det.46

Rotter viser evne til å vite hva de har kunnskap om, og også vite når de ikke har nok kunnskap, men må tilegne seg mer for å klare en oppgave.47 Forskere har også kommet frem til at rotter i laboratoriet evaluerer sine erfaringer, og prøver ut nye muligheter tankemessig; altså planlegger for hendelser som ennå ikke har skjedd.48 Mange arter er dokumentert å bruke redskaper – herunder rotter, som lærer å bruke kroker til å fiske etter mat.49

"Forskere har kommet frem til at rotter i laboratoriet evaluerer sine erfaringer, og prøver ut nye muligheter tankemessig - de planlegger for hendelser som ennå ikke har skjedd."

Siden man ikke kan studere inngående hva dyrene foretar seg i naturen, gir også kunnskapen fra forskningen et begrenset innsyn i hva disse små dyrene med mange fiender hver dag oppviser av kognitive evner for å leve. Men man vet at de er svært fleksible og tilpasningsdyktige:

Mus er flinke til å løpe, hoppe, klatre og svømme. De er livlige, raske og nysgjerrige – og ikke minst dyktige til å løse problemer. Mus bor sammen i grupper, og er sosiale dyr som i det fri som hovedregel forholder seg fredelig til hverandre. Det kan likevel være stor ulikhet i sosial organisering hos mus.50

Mus graver seg huler under jorden. Gruppens territorium er inndelt i ulike funksjoner – skjulesteder, hvilested, toalettrom etc. er på bestemte plasser i den velorganiserte “musebyen”. Hunnmus får unger flere ganger i året. Ungene bor i et bol, og moren passer på dem og pleier dem med stor omsorg. Ulike musearter har ulike preferanser med hensyn til område; skogmusene foretrekker villmarken, mens husmusene lever nær mennesker. Mange musearter lever først og fremst av planteføde, men de kan også være altetere. Mus er i stor grad nattaktive dyr, og har meget god hørsel.51

"Mus bor sammen i grupper, og er sosiale dyr som i det fri som hovedregel forholder seg fredelig til hverandre."

Rotter er lik mus på mange måter; de er nysgjerrige og intelligente og vet å ta seg frem uansett hindringer. De er raske og sterke, flinke til å løpe, hoppe, klatre og svømme. Rotter bosetter seg på mange ulike steder – de kan leve i skog, men har også i stor grad tilpasset seg menneskers bebyggelse.52

De har god lukte- og hørselssans. De er også altetende – og i det hele tatt eksperter på å overleve under ulike forhold. En rotte har gjerne sin egen hule å bo i, men de lever allikevel sammen i kolonier, slik at det aldri er langt til naboen. Rottemødre er meget pliktoppfyllende mødre som bare forlater ungene for å skaffe mat. Rotter er svært sosiale dyr, og samarbeider gjerne om å utføre nødvendige oppgaver. Rotteunger leker ofte og gjerne, og også voksne rotter kan engasjere seg i lek.53

  1. "Bruk av dyr i forsøk i 2020", Mattilsynet.no
  2. "Guinea Pig Facts", Alina Bradford (2015), Live Science
  3. "Guinea Pigs Were Widespread as Elizabethan Pets", Dell ´Amore, K, nationalgeographic.com, 2015
  4. "Cavia porcellus Guinea pig", Jordan Hixon (2021) animaldiversity.org
  5. "Mammals of the Neotropics," John F. Eisenberg; Kent H. Redford (15 May 2000).  Volume 3: Ecuador, Bolivia, Brazil. University of Chicago Press. p. 456
  6. "Marsvin" Cappelens Kjæledyrbøker: Marsvin, Behrend, K.  (1998)
  7. " What is Popcorning in Guinea Pigs?", Riggs, N. (2018), smallpetselect.com
  8. "Marsvin" Cappelens Kjæledyrbøker: Marsvin, Katrin Behrend, (1998)
  9. "Cavia porcellus"  Hixon, J. (2011). (On-line), Animal Diversity Web. Accessed July 09, 2021, animaldiversity.org
  10. "Malocclusions in guinea pigs, chinchillas and rabbits", Loic, F.J, Legendre, 2002; 43(5): 385–390, ncbi.nlm.nih.gov
  11. "We Make it Possible", hentet 09.07.2021 fra dsm.com
  12. National Library of Medicine, hentet 09.07.2021 fra ncbi.nlm.nih.gov
  13. "Marsvin" Cappelens Kjæledyr:, Behrend, K, (1998)
  14.   "Spectral Sensitivity, Photopigments, and Color Vision in the Guinea Pig (Cavia porcellus)", Gerald H. Jacobs and Jess F, Deegan II, sites.oxy.edu
  15. "Marsvin" Cappelens kjæledyrbøker: Marsvin, Behrend, K, (1998)
  16. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, (1978)
  17. "Den store kaninboka", E. Buseth, Tun Forlag, (2010)
  18. "Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions" ARRP Guideline 18:  Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions.", Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991)
  19. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  20. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  21. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  22. «How animals grieve», Barbara King, University of Chicago press (2013)
  23. "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions."ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M, Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991)
  24. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  25. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  26. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  27. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  28. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  29. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  30. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  31. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  32. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  33. " dyrehold og dyrevelferd" Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) , Landbruksdepartementet (2003)
  34. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  35. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  36. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  37. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  38. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions.", Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991)
  39. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  40. ""Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions.", "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel (2003) ; Lehmann M,  Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292 (1991)
  41. "Wefare of Laboratory Animals", Eila Kaliste, AWNS 2, Kluwer Academic Publishers (2004)
  42. "The emotional life of animals", Marc Bekoff, New World Library (2007) ; “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
  43. "Do animals feel empathy? Inside the decades-long quest for an answer.", Vox, 05.08.2016, vox.com
  44. "Do animals feel empathy? Inside the decades-long quest for an answer.", Vox, 05.08.2016, vox.com
  45. "The emotional life of animals", Marc Bekoff, New World Library (2007)
  46. "The emotional life of animals", Marc Bekoff, New World Library (2007) ; “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
  47. “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
  48. “Are we smart enough to know how smart animals are?”, Franz de Waal, Granta Books (2016)
  49. "Smart lab rats filmed using hooked tools to get chocolate cereal", New Scientist, 21.10.2016
  50. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  51. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  52. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)
  53. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag (1978)

Kaniner og gnagere

Fakta

  • I 2019 ble det brukt 54 350 mus, 3 324 rotter, 386 marsvin, 14 kaniner og 1572 «andre gnagere» til forsøk i Norge.
  • Marsvinet slik vi kjenner det finnes ikke lenger i vill tilstand, men noen fjerne slektninger lever i skogene og fjellene i Sør-Amerika.
  • Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner.
  • Forskere har nå bevist empatisk adferd i mange arter – herunder mus og rotter.
  • Rotter er lik mus på mange måter; de er nysgjerrige og intelligente og vet å ta seg frem uansett hindringer.