Kanin og gnager i forsøk

Oppdatert 25.05.2023

Kaniners, rotters, mus og marsvins liv i laboratoriet er milevis unna livet de er skapt for i det fri. Forsøksdyrenes liv preges av et kunstig miljø, små bur og en monoton hverdag som skjer på forskeres premisser.

I 2019 ble det brukt 54 350 mus, 3 324 rotter, 386 marsvin, 14 kaniner og 1572 «andre gnagere» til forsøk i Norge.1 

Det er EU-direktivet om beskyttelse av dyr brukt til vitenskapelige formål som bestemmer hvordan forsøksdyr skal holdes i EU og EØS. 2Norge implementerer disse reglene gjennom forskrift for bruk av dyr i forsøk3 

Livet i bur

I forskriften er det satt minimumskrav til størrelse på bur. For eksempel kan et bur på 10 × 33 cm huse fire middels store mus. En liten mus kan ha 6 x 10 cm til rådighet, dvs. størrelsen av en kortstokk. Når det gjelder marsvin og rotter kan de minste dyrene på under 200 gram ha et areal på under en tredjedels A4-ark (20 x 10 cm). En halvkilos rotte kan leve på 15 x 30 cm i areal. Dette er mindre enn et A4-ark. Kravet til høyde i buret er kun 18 cm, dvs. at rotta ikke har mulighet til å strekke seg i sin fulle lengde i høyden. Det er lov å holde 3 kaniner på opptil 5 kg oppstalles på én kvadratmeter, med en høyde i buret på 45 cm. Det er naturlig for kaniner å stå på bakbeina, strekke seg og selvsagt hoppe. I så små bur får de ikke mulighet til dette.

"Det er observert at kaniner som sitter i bur over flere år, ofte har problemer med å gå hvis de tas ut av buret".

Studier har beskrevet en høyere andel av deformiteter i ryggraden hos kaniner som holdes i små bur sammenlignet med dyr som holdes på større areal. Det er sannsynlig at beintettheten svekkes fordi kaninene tvinges til å sitte sammenkrøket uten mulighet til naturlig bevegelse.4 Det er observert at kaniner som sitter i bur over flere år, ofte har problemer med å gå hvis de tas ut av buret. Dette kan komme av både underutviklede muskler, skjellettdeformiteter og overgrodde klør. Kaniner i laboratorier skal i følge forskriften ha et opphøyet område eller hylle i buret, men denne trenger ikke nødvendigvis å være tilstede hvis “vitenskapelige eller veterinærmedisinske grunner” tilsier det. For de andre artene er det ikke noen artsspesifikke krav til innredningen.

Sosiale behov ignoreres hos forsøksdyr

Forskriften sier at flokkdyr som kaniner, rotter, mus og marsvin ikke skal oppstalles alene. Men det fremgår også at Mattilsynet kan gi tillatelse til individuell oppstalling ved behov. Eksempler på behov kan være at dyrene er aggressive mot hverandre eller at et forsøk krever isolering av dyrene. Behovet for å danne hierarkier og sosial stabilitet i flokken er sterkt tilstede og når dyrene holdes på veldig små arealer kan aggresjon og andre atferdsavvik lett oppstå. Hos en musestamme som brukes i forsøk observeres ofte en atferd hvor musene gnager av pelsen og værhårene til mus som er lavere på rangstigen. Denne atferden ses oftest mellom hunnmus. Hannmus uttrykker oftere dominans ved å slåss.5

"Hos en musestamme som brukes i forsøk observeres ofte en atferd hvor musene gnager av pelsen og værhårene til mus som er lavere på rangstigen".

Det er vanlig at kaniner og gnagere som blir utsatt for stress, frykt eller sykdom kan forsømme eller rett og slett drepe eget avkom,6 og kannibalisme ser ut til å være spesielt vanlig når dyrene holdes på unaturlig små arealer.7 Det er ikke uvanlig at kaniner sloss og biter hverandre til blods når de kun tilbys små arealer, mens de går fredelig sammen om de har nok plass til naturlig adferd. 

"I laboratoriet har dyrene sjelden mulighet til å trekke seg vekk fra ubehagelige eller skremmende situasjoner".

Videre i forskriften står det at “dyrene skal holdes i stabile sosiale grupper og alle anlegg skal konstrueres slik at dyrene får et levemiljø som tar hensyn til dyreartens fysiologiske og atferdsmessige behov”.  I laboratoriet er kan man ikke si at dyrenes atferdsmessige behov blir dekket. Kaniner har sterkt behov for å grave ganger og huler i jord, og alle artene har stort behov for fysisk utfoldelse. Både marsvin, kaniner, rotter og mus er byttedyr og bruker flukt som en overlevelsesmekanisme. I laboratoriet har dyrene sjelden mulighet til å trekke seg vekk fra ubehagelige eller skremmende situasjoner. Når dyrene har begrenset mulighet til å unngå en stressende situasjon kan dyret etterhvert reagere med såkalt lært hjelpeløshet. Dette er et fenomen man har studert godt hos rotter og mus. I disse studiene ser man at dyrene til slutt gir opp å komme seg vekk fra situasjonen og blir apatiske og deprimerte.8

Forsøksdyr får ikke utløp for naturlig adferd

I forskriften er det krav om at alle dyr skal “ha tilgang til arealer med tilstrekkelig kompleksitet for å kunne utøve et bredt spekter av normal atferd”. Det er ikke spesifisert verken hva miljøberikelsene skal være eller hva normal atferd er. Det er i derfor stor grad opp til dyreholderen hva som skal inngå av berikelser i burene. Noen forskere advarer til og med mot å bruke for mye berikelser i bur fordi det kan påvirke forskningsresultatene.9

"I forskriften er det krav om at alle dyr skal “ha tilgang til arealer med tilstrekkelig kompleksitet for å kunne utøve et bredt spekter av normal atferd”. Det er ikke spesifisert verken hva miljøberikelsene skal være eller hva normal atferd er".

Kaniner og marsvin er avhengige av naturlig materiale som f. eks. røtter å gnage på for å unngå tannproblemer. I et bur hvor dyrene ikke har tilgang på dette og heller ikke har ubegrenset tilgang på riktig mat som fiberrikt gress og egen avføring slik de har i naturen, er kaniner og marsvin utsatt for både tann- og fordøyelsesproblemer som kan medføre store smerter.10 En studie har vist at marsvin som får være ute har mindre tannproblemer enn dyr som kun holdes inne.11

  1.   "Bruk av dyr i forsøk i 2020" Mattilynset.no (2020)
  2. European Union Law (2019) "On the protection of animals used for scientific purposes" eur-lex.europa.eu
  3.   "Forskrift om bruk av dyr i forsøk", Landbruks- og matdepartementet, lovdata.no (2015)
  4. Uppfattningar hos svensk djurhälsopersonal kring kopplingar mellan bristande skötsel och sjukdom hos exotiska husdjur - med fokus på kanin, marsvin och burfågel" " Fries. N, &  Roos, M. (2020) Sveriges lantbruksuniversitet, SLU Institutionen för kliniska vetenskaper, Uppsala (2020)
  5. "Barbering (Fur and Whisker Trimming) by Laboratory Mice as a Model of Human Trichotillomania and Obsessive-Compulsive Spectrum Disorders", Joseph P. Garner, DPhil,* Sandra M. Weisker, Brett Dufour, and Joy A. Mench, DPhil (2004)  web.archive.org
  6. "Dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet (2003) “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003)
  7. "The Journal of Wildlife Management", Smith, Ronald J. 1974) pp. 576-578 (3 pages) Published By: Wiley
  8. "Learned helplessness in the rat",, M E Seligman & G Beagley (1975)  pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  9. "Housing, husbandry and handling of rodents for behavioral experiments",National Library of Medicine (2006)  pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  10. "Dyrehold og dyrevelferd Landbruksdepartementet (2003) “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) ”
  11. "Uppfattningar hos svensk djurhälsopersonal kring kopplingar mellan bristande skötsel och sjukdom hos exotiska husdjur - med fokus på kanin, marsvin och burfågel", Fries. N, &  Roos, M. (2020)  Sveriges lantbruksuniversitet, SLU Institutionen för kliniska vetenskaper, Uppsala 2020

Kaniner og gnagere

Fakta

  • I 2019 ble det brukt 54 350 mus, 3 324 rotter, 386 marsvin, 14 kaniner og 1572 «andre gnagere» til forsøk i Norge.
  • Det er vanlig at kaniner og gnagere som blir utsatt for stress, frykt eller sykdom kan forsømme eller rett og slett drepe eget avkom.
  • Kaniner og marsvin er avhengige av naturlig materiale som f. eks. røtter å gnage på for å unngå tannproblemer.
  • Både marsvin, kaniner, rotter og mus er byttedyr og bruker flukt som en overlevelsesmekanisme.
  • I laboratoriet er kan man ikke si at dyrenes atferdsmessige behov blir dekket.